Baiona to Lisboa

07.09.2013 20:14

Baiona

Så var vi klare for seilas videre fra Baiona. Vi har ligget værfast de siste 5 dagene og fulgt nøye med for å finne et godt værvindu. Det har blåst storm rett utenfor havnen, og det gidder vi jo ikke gå ut i når vi har det såpass fint her inne.

 

Leixoes, Porto

Vi ankom Leixoes ettermiddagen etter en flott seilas fra Baiona. Vi var åpne for å stanse på halvveien fra Baiona, men hadde såpass god glid så vi bestemte oss for å legge på noen sjømil til. I Leixoes ble vi møtt av en halvgal eldre havnevakt som løp rundt og bablet i rasende fart på portugisisk. Portugisisk høres forbløffende likt som russisk, totalt uforståelig (unnskyld portugisiske lesere, Jorge m.fl.) Når vi omsider dristet oss inn til brygga stupte denne karen over rekka og tok alt han så av tauverk og tjoret oss knallhardt fast i brygga, her skal intet være løst nei. Seansen gjentok seg hver gang det kom inn en ny båt. En engelskmann (Fisher) som vi seilte i lag med fra Baiona nektet til slutt å følge anvisningene til denne portugiseren og sa høyt og tydelig at han måtte være helt klin kokos. Artig sted dette….

På busstur til Porto by

Slapper av i skyggen

Leixoes by, ikke mye å skryte nei

Trude tar en pust i baken og titter utover strendene i Leixoes

På tur forbi området Viana Do Castelo seilte vi gjennom et tykt røykteppe som resultat av mange store og alvorlige skogbranner i dette området. Jon står til rors og ser at nå skal vi nok igjennom noe tett tåke innen han snuser ut i luften for deretter stupe ned i stua og river opp døra til motorrommet. Puhh, det var ikke hos oss det luktet røyk nei. Det ble å vaske båten når vi kom frem til Leixoes, den var full av brent granbar og sot, fyttikatta for et griseri. I ettertid har vi fått høre at det er enorme områder som er brent ned og det er vist 45 personer arrestert i forbindelse med dette også.
 

Dagen etter var vi på busstur inn til Porto sentrum, en tur på knappe 20 minutter. Dette viste seg å være en veldig flott by, men forferdelig bratt overalt. Byen er bygget på en kolle med bratte gater ned i alle retninger. Men et veldig koselig bryggeområde med spise- og drikkesteder og en stor mengde turister selvfølgelig. Etter lunch og middag og Trude sitt hattekjøp fant vi rette buss tilbake til ho Dory.
 

Porto (portugisisk uttale IPA ['portu]), er den nest største byen i Portugal med ca. 263 000 innbyggere (1,6 millioner inkl. forsteder). Byen ligger nord i landet, ved utløpet til elva Douro. Porto er en by med mye sjøfart samt tilvirkningsindustrier. I området øst for byen, Gaia, ved bredden av Douro produseres sterkvinen portvin.
Ribeira, Portos historiske sentrum, kom med på UNESCOs Verdensarvliste i 1996. I 2001 var Porto «Europas kulturhovedstad» sammen med den nederlandske byen Rotterdam.

Byens stolthet på sportsområdet er fotballklubben FC Porto, som vant over det franske laget AS Monaco i finalen i UEFA Champions League 2004 og mot SC Braga i finalen i UEFA Europa League i 2011.

 

Brygga i Porto, her var det veldig koselig

Mange flotte bygninger i Porto

Snor rette og bratte bygater

Kanalbåter fulle av portvin?

En hvilepause på brygga

En verdig plass for en vakker påfugl

Gamle og flotte bytrikker i Porto

 

Figuera Da Foz

Etter å ha ventet nesten 2 timer på at marinafolkene kom seg på arbeide, fikk vi endelig kommet oss videre fra leixoes. Vi ankom Figuera Da Foz med solgangsbrisen og suste inn i havna med gode 27 knop vind. Ble en spennende operasjon å bakke inn i en trang bås med altfor korte pongtonger og kraftig sidevind. Men så rutinert som Trude er satt Dory trygt surret fast i løpet av no time.
 

Figueira da Foz også kjent som Figueira er en by i kommunen med samme navn, i Coimbra District , i Portugal . It is located at the mouth of the Mondego River , 40 km west of Coimbra , and sheltered by hills ( Serra da Boa Viagem ). Den ligger ved munningen av Mondego River , 40 km vest for Coimbra , og skjermet av åser ( Serra da Boa Viagem ). Ifølge legenden skyldes stedets navn en fig treet, som stod på bryggen i Salmanha, der fiskerne pleide å binde opp sine båter. Det er tilatt med gambling I Figuera, hvor du også finner et av de største casinoene på den iberiske halvøy.
 

 

Figuera er også et flott sted, faktisk hit de fleste portugiserne reiser på innenriksferie. Nå er riktignok hele Portugal en lang sammenhengende sandstrand, men strendene her i Figuera var helt sykt rå. Kjempebrede og kjempelange osv.

Det ble selvfølgelig en strandtur. Vi syklet på flotte sykkel- og gangstier laget av trebord i bryggestil. Disse gikk på kryss og tvers over sandstrendene slik at du kunne ta deg nesten helt ned til vannet uten å få sand mellom tærne. Det var en gangsti for gående og en for syklende, noe vi ikke så med en gang. Men etter at en eldre kar ”hyttet” med neven etter at Trude hadde passert han, skjønte vi at vi var på feil sti.

Marked i Figuera

Soloppgang

Sykkeltur på stranda

Litt strandkos skal man jo unne seg

Her fant vi også endelig en hårtrimmer. Nåhh Jon skal du klippes vakker igjen, eller i alle fall litt kortere. Det og en masse annet ekstra utstyr fikk vi shoppet til Dory. Vi fikk til og med postet postkortene som vi satt å skrev i Porto.

 

Peniche De Cima

Halveis til Peniche hadde Jon time hos frisøren. Riktignok måtte frisøren vekkes og fristes med en baguett og kopp kaffe som betaling, men avtalen ble holdt. Sittendes helt akter ble Jon sitt hode traktert og dandert og med et slettes ikke så aller verst resultat, har sett det verre.

Vi ankom Peniche sent ettermiddag og tittet så vidt bortom gjestebrygga. Her var det ganske fult så vi bestemte oss for å legge oss på anker. Svingte en rask tur bort for å seg om det fantes noen moringer og det var det. Vi snakket med en local kar i en seilbåt og fikk beskjed om at vi kunne ta den røde moringen, abrigado!
 

Peniche ble bygget på en steinete halvøy som er ansett av forskere som et unikt globalt eksempel på Toarcian omsetningen i løpet av tidlig jura utryddelse.

Peniche er også kjent for sine lange vindfulle strender, søkt for fritidsaktiviteter. Disse strendene har svært gode bølger. Supertubos, bølger dannet med svært raske og kraftige rørformede bevegelser, er svært populær i regionen og regnes av de beste i Europa. Some call a supertubo the "European Pipeline". Noen kaller en supertubo "European Pipeline".

Peniche, med sin typiske havn, har sine hvite vindmøller, kapeller og store sandstrender inspirert kjente kunstnere som Maurice Boitel .

 

Solnedgang i Peniche

Våknet tidlig neste morgen av at tåkeluren gikk. Det var helt ertesuppe. Borte var byen, moloen og alle andre båter, sikten var knappe 10 mtr. Men da er det jo en fin mulighet for å få testet radaren ordentlig. Hele kysten av Portugal er pepret med fiskegarn og ruser og merket på en særdeles dårlig måte, noen med bøye og stang andre med tomflasker eller en liten kork. Vel av sted for motor i redusert marsjhastighet. Jon ser på skjermen og Trude nistirrer ut i tåkehavet. Lydhorn satt klart på cockpitbordet i tilfelle. Og vi fikk inn alle hindringer på radaren bortsett fra noen få som bare forsvant rett foran oss, men det forstod vi etter hvert var fugler. Etter 2 timer lette tåka. Vi fikk besøk av en guardia sivil båt med 3 strenge karer om bord. De ville bare ta en nærmere kikk på oss og vi fikk ta et bilde av de innen de gasset på og forsvant videre.

Trude var vaktsjef i tåke etappen

Oeiras, Lisboa

Turen til Oeiras gikk raskt og var veldig hyggelig. Vi seilte i lag med Oda nesten hele veien fra Peniche, dvs at vi tok de igjen. Siste etappen inn mot Oeiras ble rene slagsmålet mellom Oda og Dory. Seil ble trimmet og justert og det var førstemann som gjaldt. Vi tok de nesten hele siste etappen men så klinte de til med alt de hadde av duk og da måtte vi dessverre bite i sjøgresset! Men vi kan akseptere å ha blitt banket av en Svan 53”

 

Oeiras er en ren småbåt og gjestehavn som ligger ca 20 minutter med tog utenfor Lisboa sentrum. Et veldig flott sted med mil etter mil med badestrender og små idylliske spise og drikkesteder. Vi har i skrivende stund ligget her i 6 dager. Her får vi levert ferske rundstykker på ripa om morgenen og absolutt et bra sted å ligge når store installasjoner skal gjøres i båten.

En av mange strender i Oeiros. Denne er rett ved siden av havna vi ligger i

Ut på sykkeltur. Neste stopp supermarcado

En aften ombord på toget. Her har de virkelig alle rettigheter ja

Watermakeren vår kom levert med DHL 2 dager etter at vi kom hit, det var 5 store og tunge esker proppfulle av utstyr. Ohh himmel, et mekka for Jon som elsker å skru duppeditter. Å montere noe i en båt er litt av en øvelse. Det finnes ikke noen store gode plasser, alt er trangt og jævl…. Men etter 3 dagers intenst arbeide kunne hele faderullan av en vanninstallasjon feires ferdig montert om bord i et lokalt tog med alle rettigheter og røykekupe. Hu hei, nå mangler vi bare et svømmebasseng på fordekket.

Dagen vi kom til Oeiras ble vi kjent med to portugisiske karer på nabobåten, de hadde fått mye tau i propellen og trengte hjelp. Det fikk de av Tobias om bord i Oda dagen etter og som takk for hjelpen og skjenken om bord hos oss kvelden før ble vi invitert på middag og guidet rundtur i Lisboa av Jorge. Faktisk er vi invitert på nok en guidet rundtur også, på søndag av Carlos m/fru.

 

Lisboa ble gjort til hovedstad i Portugal i 1255. Kong Dinis I opprettet i 1290 et universitet i Lisboa, som ett av de første i Europa. På grunn av konflikter mellom studenter og innbyggere, og delvis også som et ledd i løsrivelse fra kirken, ble universitetet etter få år flyttet til byen Coimbra.
Under den store portugisiske oppdagelses- og koloniekspansjonen ble Lisboa Europas største havneby. Fra Lisboa startet Vasco da Gama i 1497 ekspedisjonen som fant sjøveien rundt Afrika til India. Krydder, slaver, sukker og tekstiler ble ført i store mengder fra koloniene til havna i Lisboa. Den spanske okkupasjon i perioden mellom 1580 og 1640 førte imidlertid til at byen mistet mye av sin makt og storhet.
Klokken 09.30 1. november 1755 ble byen rammet av tre kraftige jordskjelv. Mange mennesker var samlet til høymesse i byens kirker denne dagen og mange ble sperret inne i kirkeruinene. Skjelvene utløste storbrann og en flodbølge ødela de delene av byen som lå nærmest Rio Tejo. Minst 13 000 mennesker omkom.
Lisboa var en av få nøytrale havner ved Atlanterhavet under den andre verdenskrig. Fler enn 100 000 flyktet fra Nazi-Tyskland via Lisboa.
25. april 1974 startet nellikrevolusjonen i Lisboa. Revolusjonen førte til demokrati i Portugal.

 

Tyrefekter arena i Lisboa. Her fekter de pr hest. Det er ikke lov til å drepe oksen på arenaen, det gjør de med en gang den er brakt ut av arenaen, det var da ennå godt - akkurat....

Jorge gestikulrerer og forklarer etterhvert som vi vandrer gjennom gatene.

En av mange transportmuligheter videre opp i høyden over bysentrum. Heisen er en installasjon i stål og nagler.

Jorge og Jon poserer foran BMV hans

På høyden nord for byen, et veldig stort og flott parkanlegg

Trude og jeg har vært et par ganger i Lisboa og Trude har vært ytterligere en gang til. Siste gangen kastet hun seg på toget for å bytte en koblingsdel som jeg hadde fått feil fra et rørleggerfirma i sentrum. Hun var tilbake etter et par timer med rett del og ny sag og skiftenøkkel til meg. Ohh lykke.

På togtur til Lisboa. Fikk litt kjeft av hun i bakgrunnen, likte vist ikke å bli tatt bilde av.....

Nå er vi klare for å ta imot besøk. Vanja, Frode og Sofie kommer på formiddagen førstkommende mandag og blir med oss de neste 4 ukene. De har med seg Firkløver til Trude og solcellepaneler til Jon, her skal det nok en gang monteres ja. Innen Jon er ferdig er vel Dory blitt til et selvstendig vannsprutende soloppladet monster av ei skute med belter (sistnevnte var til deg Georg).