Guidet rundtur med Carlos i Lisboa med mer

10.09.2013 00:54

 

Et fantastisk tilbud fra Carlos (Venn av Jorge) var å ta oss med på en heldags guidet rundtur i Lisboa med omegn, noe vi ikke kunne si nei til. Om alle Portugisere er så hyggelige og elskverdige som disse to gutta er det ikke noe å lure på, legg ferien hit.

Carlos hentet oss i Oeiras søndag formiddag og hadde en plan klar for resten av dagen. Han lurte på om det var noe vi spesielt hadde lyst til og da kom det kanskje noe underlige svaret, Ikea?
Vi ventet Vanja og Frode med Sofie på besøk dagen etter og var på desperat jakt etter en ekstra dyne - please....

Som sagt så gjort, vi startet touren med shopping på Ikea.

Etter den forferdelige starten på formiddagen bar det avsted langs landeveien til kommunen Sintra.
Cabo da Roca er det vestligste punktet på det portugisiske fastlandet, og er dermed også det vestligste punktet på det europeiske kontinentet. Romerne kalte stedet Promontorium Magnum. Cabo da Roca ligger 40 km vest for Portugals hovedstad Lisboa og har også en idyllisk liten landsby med noen hyggelige serveringssteder.

Vestligere enn dette skal vi, men det må bli med ho Dory ja.

Fra Cabo da Roca reiste vi oppover fjellet gjennom fantastike dype skoger for å se et av romantikkens flotte palasser i Portugal, Parques Palacio Sintra.

En liten stopp for å se på utsikten, det skulle da bare mangle for en ekte Dory.

Palasset ble designet av arkitekten James Knowles og bygget i 1858 etter ordre fra Sir Francis Cook , Viscount Monserrate , mens forberedene hagene ble levert til maleren William Stockdale, botanikeren William Nevill, og James Burt, master gartner. Dette palasset ble sommer residensen til Cook familien og ble bygget på ruinene av et neo-gotisk herskapshus. William Beckford leide eiendommen i 1793, utfører arbeid i palasset og begynner å anlegge ytterligere hager. Det er en kopi av romantikken i portugisisk historie sammen med andre palasser i regionen, som Pena Palace .

I løpet av 1920-tallet ble palasset lagt ut for salg og ble til slutt overtatt av staten i 1949 .

Og tuk tuk må jo et palass ha....

De hadde også en utstilling av Marrocansk kultur her, samme stedet som de siste muslimene holdt til innen de ble kastet ut av Portugal - for veldig lenge siden da.

Så gikk ferden videre til Sintra by, en herlig by som praktisk talt klamret seg til fjellsidene med sine flotte bygninger og trange idylliske gater. Den er kjent for sin romantiske arkitektur, og er et populært turistmål. Den står også på UNESCOs verdensarvliste

Marked i sentrum, hvor det meste nok er å få kjøpe.

SINTRA. Det beste stedet å se solen forsvinne over havet til Amerika er muligens i maurerborgen i Sintra-parken i Portugal. Den lille vakre byen, så å si på kanten av kontinentet, har i århundrer vært den europeiske noblessens ferieparadis - og det eneste stedet i Portugal som fant nåde for Lord Byrons poetiske blikk.

Helt fra steinalderen har det beviselig bodd mennesker her. Arkeologiske utgravninger bærer vitnesbyrd om den lille byens travle tilværelse fra menneskenes morgen. Slott og herskapshus står igjen til minne om ferierende storfolk, konger og fyrster, politikere og verdensberømte kunstnere.

Borgen ble bygd av maurerne i løpet av det niende århundre. Den fungerte som utkikkspost og som forsvar for Lisboa, og skal aldri ha vært tatt med makt. Likevel overga de seg med en gang da norske kong Sigurd banket på borgporten i 1107.

2. bøttefødte:
Sigurd var sønnen som norskekongen Magnus Berrfødt (1073-1107) fikk med en hærtatt engelsk kvinne av såkalt god ætt. Han dro i korstog til Det hellige land og overlot kongsgjerningen til brødrene Øystein og Olav inntil videre. Sigurd deltok siden i erobringen av Sidon, men på veien benyttet han anledningen til å "varme opp" mot maurerne i Portugal og Spania. Da han kom hjem fikk han tilnavnet Jorsalfare.
Den som skulle ta maurerborgen med makt burde nok ha gode lunger, være flink til å klatre og ha godt fottøy. Veien opp er bratt og til dels uveisom.

Trange, livlige og hyggelige gater i byen.

Tilbake til Lisboa tok vi en stopp på brygga for å ta i øyesyn et millitært Italiensk seil skoleskip.
Ganske så mye større enn Dory ja, selv om det hele bygger på samme konsept.

Dæggærn, og jeg som syntes vi hadde mye med 2 ratt.... Her blir det nok mye krangling om retningen ja.

Og et par tau å holde orden på.
How to use

Staute karer i trange uniformer. Var mange småpiker rundt disse gutta.

Trude opp for å sjekke riggen, se om alt er på stell.

Så ruslet vi videre innover i Lisboa sitt noe eldre kvarter, og jammen fant vi ikke restauranten jeg var på sist i Lisboa, for noen år siden.

Trange hyggelige gater, og det ble spilt og sunget fado på hvert hjørne.

Solnedgang over gamlebyen, vakkert.

Trude og Carlos sjekker et mulig restaureringsobjekt.

Stort trangere er det vel ikke mulig å få disse gatene vel.

Rundturen ble avsluttet hjemme hos Carlos. Vi fikk hilse på hans kone Isabelle og datter Martha.
Unnskyld Carlos om utalelsen av din vakre fru og datter ble feil.

Vi ble servert herlig Portugisik oster og hjemmebakt brød med en kald øl til, en flott avslutning på en opplevelsesrik dag.

Takk for den ekte og hyggelige Portugisiske gjestfriheten både Jorge og Carlos har vist oss.