La Coruna to Baiona

23.08.2013 23:19

La coruna

Vi har fått reparert akterliket på genoaen (forseilet), det gikk ekspress raskt. Vi rullet det sammen og la det klart til seilmakeren om kvelden. Kl 09 dagen etter våknet jeg til tekstmelding fra karen med et prisoverslag. Senere samme kveld var seilet levert tilbake til brygga, ferdig sydd for 200 eur + tax. Synes det var bra service ja.

Vi har også fått reparert ankerspillet etter alt rabalderet på Ile De Sein hvor vi regelrett ble blåst på land. Nye ruller er montert og bolter skiftet ut og sveiset godt fast, nå er vi klare for flotte ankerplasser. Også har vi investert i nye sammenleggbare sykler, riktig så fine er de. Til Trudes store glede har hun nå funnet ut at sykkelen hennes har et Mini Morris merke på forskjermen. Hahh, jeg sa det, du skal nok få deg en ny Mini etter hvert ja.

Vi har fått oss noen gode lange sykkelturer her, sett på byen og verdens eldste fyr.

Kompassrose ved verdens eldste fyr

Dagene i La Coruna har gått raskt og vi er blitt kjent med flere langturseilere fra Norge og Sverige, men nå er vi veldig klare for å reise videre langs spanske kysten.

Trude og Agneta poserer foran verdens eldste fyr. Vi hadde en lang og hyggelig sykkeltur sammen med Agneta og Hasse. De kommer vi til å se mye til veien videre rundt jorden.

Trude hoppende glad....

Trude poserer villig sammen med en musketer, eller no sånt

Artig steiner, fikk ikke helt tak i hva dette var for noe.

Kvalitetstid på byen, fine kona mi det

 

Siste kvelden, båten klargjøres for videre seilas.
Vi går videre i morgen tidlig, etter å ha fylt diesel på tank og kanner, her skal alt toppes ja...
Var på supermarcado og handlet i store mengder, skal jo tross alt rundt Fisterra.

Full service på alle kværnene, det gjorde godt ja. Syntes det begynte å skrike litt i styrbord kvern over Biscaya.

Og så byttet vi olje på motoren og respektive filtere.

 

Fisterra

Fisterra by er på den steinete Coast of Death, navnet på grunn av det store antallet av skipsvrak langs denne kysten. Navnet Fisterra kommer fra latin FINIS Terrae, som betyr "Lands End". Dette navnet stammer fra det faktum at dette området er på en ekstern halvøy som er et av de vestligste punktene land i Galicia, og dermed i Spania og samtidig det endelige målet for mange pilegrimer på vei til St. James .

Tett tåke inn rundt Fisterra

Turen fra La Coruna og rundt Fisterra tok 11 timer, det var flott seilvind mesteparten av tiden. Vi startet turen i lag med Eventyr, en norsk båt med Elisabeth og Anders som også skal seile ARC over Atlanteren. De måtte dessverre gjøre vendereis tilbake til La Coruna etter en times gange for å sjekke ut en vannlekkasje. Vi seilte videre sammen med store delfinflokker, rullet på dønningene og slikket sol helt til tåka kom og tok oss. Vi lå knappe 50 meter fra en svensk båt da den brått ble borte i tåkehavet. Bare å holde stabil kurs så letter det vel igjen etter hvert. Tok noen timer med tåke innen land kunne skimtes gjennom tåkediset, og så var det beryktede strekket rundt Fisterra tilbakelagt. Vi la oss på anker i en flott liten bukt utenfor Fisterra by for natten.

 

Ille De Ons

Opp med ankeret og av sted med oss, har sovet til over 11:00, her er det bare å komme seg av gårde. Heise storseilet og legge kurs fra Fisterra til Ille De Ons, så kan vi sette oss til med en litt sen frokost i cockpit. Fikk fin flyt sydover med 15 knop nordavind, tidvis 8 knop i fart ble det ut av det, herlig. Hadde sol mesteparten av dagen, men også denne dagen kunne by på litt tett tåke mot ettermiddagen. Vi seilte inn mot Ille De Ons i 19-tiden og klarte knapt å se øya gjennom tåka. Det begynte å blåse forholdsvis kraftig akkurat når vi skulle ankre, men ser da at her finnes det ledige mooringer. Det passet oss knallbra, Dory fikk 2 tau på mooring og vi lå som skrudd fast i øya gitt. I løpet av natten blåste det drøye 30 knop, sover bedre på trygg mooring da ja.

Ganske tett tåke når vi kom til Ille De Ons også.

Morgenen etter var tåken blåst sin vei og Ille De Ons kunne by på sprakende sol fra blå himmel og 30 varme, selv om det fortsatt blåste litt. Trude og jeg bukserte ut dingyen og fikk satt på motoren. Med ny plugg startet hun nesten på første rapp, lekkert. Inn å utforske øya. Øya er et beskyttet naturreservat med rikt dyr, fugleliv og sjøliv. Øya er en del av Atlantic Islands, Galicia National Park. Alle besøkende med egen båt må søke om tillatelse fra Spanske myndigheter for å ankre opp, dykke eller bedrive annen aktivitet som kan skade det sårbare miljøet her. Derfor passet det oss fint at det var en ledig mooring vi kunne ligge på siden vi ikke hadde søkt om en slik ankringstillatelse.

Jon skuer utover atlanteren.

 

Dagen etter kom Mari Magi, en norsk båt som skal over Atlanteren samtidig som oss. De skal også seile i 3 år rundt hele veien. Det var hyggelig å møte de igjen, har ikke sett de siden langturtreffet i Leangbukta før vi reiste hjemmefra tidligere i sommer. Vi ble invitert over på middag hos Mari og Jørgen, det var virkelig koselig. På tur fra stranda og til middag hos Mari Magi kjørte vi innom en dansk båt som hadde ankret opp i løpet av dagen, må jo sjekke hva som skjer. Det var et hyggelig par som også skal over Atlanteren i høst. De hadde ligget i middelhavet en sesong innen de seilte til England for å bo i båten der, men nå var de lei og ville seile over på andre siden av dammen for noen år. Jørgen hadde med seg siste nytt ang Eventyr, vannlekkasjen var funnet i propellhylsa og båten skulle løftes på land for nødvendig utskiftninger. Regner med å se Elisabeth og Anders snart igjen da.

 

Baiona

Dagene går raskt når man hygger seg i solen og når Jon ble ferdig med snekkerarbeidene sine og hadde laget nytt feste for påhengsmotoren bak på rekka og byttet impeller på motoren, heiste vi ankeret og la kurs mot Baiona. Vi hadde egentlig tenkt oss til Vigo men ombestemte oss og gikk for Baiona istedenfor, angrer ikke på det. Seilte en tur innom naboøya og sa farvel til Mari Magi som hadde flyttet seg dit i løpet av morgenkvisten. Vi sees nok igjen nærmere Lisboa.

 

Baiona er en middelaldersk by ved utløpet av Baiona bay som ble grunnlagt i 140 f.Kr. av Diomedes av Aetolia. Gjennom sin historie har byen hatt flere navn inkludert Stuciana, Abóriga, Balcagia, og Erizana. 1. mars 1493, ankom Pinta til Baiona, et av skipene til Columbus 'på sin reise fra den nye verden på tur tilbake til Europa. Baiona ble således den første byen som kunne kunngjøre nyheten om oppdagelsen av Amerika. I 1590 ble byen forsøkt tatt av pirater i et stort slag bestående av 98 skip og 17000 soldater.

 

Baiona er en flott by med en imponerende gammel borg ved innseilingen. Denne måtte vi selvfølgelig befare og tråkket oss rundt borgmurene til den nette sum av 1 euro pr pers. Vi tok også en laang sykkeltur rundt hele Baiona bay over til andre siden, godt å bevege seg litt. Byen kunne by på deilige Paella retter med duggfriskt gallisk vin til lunch, ny vannslange og en gjengestang som Jon skal benytte til de underligste ting og noen andre små duppeditter.

Jon er ypperlig kanonmat

Ut mot havet

Titt tei

Kanonfører Løchting, legg an, fyr

Trude slapper av litt. Var lite skygge så da er det vel bare å bre over en grein da.

Gammel stein trenger også en varm klem

Jippy, ny hårsveis

Pust i bakken på sykkelturen, var vel Tom som ringte...

Juletre kanskje

Trude holder vakt på utsiden av kirken mens jeg sniker meg rundt å fotograferer, mooohhaaaaa

Natt i Baiona, ser lysene på andre siden av Biona bay som vi syklet til.