Porto Santos, Madeira

26.09.2013 22:38

Nytt crew, Lisboa.

Sofie, altid like blid....

Mandag 9 september logget vi Vanja, Frode og Sofie (4) om bord i Dory. Endelig besøk om bord igjen. Selv om vi hele tiden møter hyggelige mennesker, er det ingenting som kan måle seg med gode gamle venner. Siden vi dagen i forveien hadde vært på guidet rundtur med Carlos, var nok ikke skuta helt klargjort for besøk, men det fikset Trude i en fei mens jeg tok med det nye crewet på en liten rundtur i nærområdet og en liten sen lunch.

Alle fikk sin egen lugar, dvs Vanja og Frode delte sin da. Sofie fant seg til rette med en gang, dette er nok ei fremtidig seilberte ja.


Vanja og Frode hadde med seg litt i overkant mye bagasje, men var nok mye min feil det. Jeg ringte Frode 2 dager innen de reiste og lurte på om han kunne ta med seg noen ekstra kolli på flyet som håndbagasje, ble kanskje litt større enn ventet å drasse med seg 5 store solcellepaneler. Så fredag ettermiddag ble det bestilt utstyr hos Seatronic i Moss, og mandag formiddag var alt på plass i Lisboa, slettes ikke galt.

Men da var det bare å sette i gang igjen, mer montering. 2 av panelene har fått sin rettmessige plass på rekka. Her skal de henge å samle inn gratis strøm fra moder sol, helt enkelt genialt altså. Neste skal monteres på en ramme som skal opp mellom stolpene bak på båten, men ramme må ordnes først. Det blir nok gjort på Gran Canaria.

 

Det ble mange deilige late dager på stranda, turer inn til Lisboa, litt montering og bytte fall og tauverk osv…. Dagene løp av gårde innen vi brått var klare for avreise videre til Madeira med den lille øya Porto santo.

Litt slitasje på tauverket ja.....

Søndag formiddag var vi klare etter siste sjekk, nå er det 3-4 døgn ute på Atlanteren som gjelder, hurra….. Vi kom 1,2 nautiske mil i god medvind og et par meters bølger innen planene ble endret. Sofie var ikke så sikker på at dette var lurt lenger, i alle fall sa magen hennes fra. Så da var det bare å gjøre vendereis, stange seg mot sjøen i motsatt retning. Gikk inn i Cascais marina og bestemte at vi tar en omstart i morgen tidlig.

Dagen etter tok Vanja og Sofie farvel og reiste med taxi til flyplassen for å ta snarveien til Madeira, og vi var igjen klare for avreise. Jeg måtte bare rense et av toalettene som selvfølgelig hadde funnet ut at de skulle være dønn tette. Møkkajobb!

 

Off we go, i 25 knopp vind platt lens og bølger på 3 meter føk vi av gårde med en snittfart på 7 knop. Denne farten klarte vi å holde i snitt gjennom hele overfarten, noe vi er svært fornøyd med. Tidvis blåste det mindre og selvfølgelig som seg hør og bør mer. Bølgehøyder på 5 meter er slettes ikke så galt, ser bare veldig mye ut i begynnelsen. Frode jublet hver gang han passerte 11 knop i fart på plotteren, god meddrift i mye vann ja.

Frode storkoste seg på vakt. Fryktet ikke en enste bølge, bare et stort smil hele gutten.

Idyll, herrene har kontroll på ho Dory. Tilsynelatende iallefall.

Er ikke langt mellom hver latter ombord nei.

 

Vi fordelte vakta med 3 timers intervaller, noe som fungerte svært bra. Avviket var da Trude kjøpte seg fri fra en vakt tørn ved å bake sjokoladekake som dessert til oss, absolutt akseptabelt!

Det ble kokket ordentlige middager om bord, en skikkelig prøvelse i såpass bølger og rulling. Det knirket noe helt for jævl… i all innredningen, her er nok et prosjekt for Jon og finne alle knirkedyra og ta livet av de!

 

Kursen var strake veien, jibbet 3 ganger med overlegg og en gang uten. Under ene middagen fant kikkerten ut at den skulle være med å styra skuta. Den hang og dinglet slik at den trykket på autopiloten i bølgene. Etter en bra stund ble vi klar over at kursen var lagt rett mot Vest Sahara i Africa, ikke helt etter planen nei.

Solnedgang, virkelig et fyrverkeri.

Soloppgang.

Nord for Porto Santos, skal bare runde rundt siste knausen nå.

Trude har stålkontroll!

Vi brukte nøyaktig 72 timer innen vi var fremme ved Porto Santo, det var ca 24 timer raskere enn antatt og en del andre som seilte samme strekket. Veldig fornøyd med det, selv om vi ikke har noe hastverk da.

 

Porto Santo har oppfylt alle forventninger så langt. En liten iddylisk øy, lange palme strender og varmt blått hav akkurat slik det skal være i syden.

Porto by.

Kort vei mellom marina og strand. Stranden er hele øyas lengde.

Her ligger vi på svai, i bakgrunnen av bildet.

Porto Santo er en portugisisk øy som ligger 50 km nordøst for Madeira.

Navnet Porto Santo (Hellig Havn) ble gitt til bukten på sørkysten som ga vern til sjøfolk under uvær. De første nybyggerne hadde harde tider på grunn av lite ferskvann og angrep fra algirske og franske sjørøvere. Øya ble offisielt opppdaget i 1418 av Henrik Sjøfareren. Kristoffer Columbus giftet seg og levde her en periode. Den største byen på øya er Porto Santo, også kalt Vila Baleria. I 2011 hadde kommunen og øya 5 199 innbyggere. Øya har en flyplass med rute til Funchal, som bare ligger 15 min unna med fly. Den er den nordligste og østligste av Madeiraøyene. Den nærmeste byen er Machico på Madeira i sørvest. Øya har en lengde på 9 km og hovednæringen er turisme. Porto Santo har omtrent 9 km sandstrender, mens øya Madeira ikke har noen, bortsett fra en liten strand nær Calheta.

 

Vi la oss på anker utenfor marinaen de første dagene, innen vi trakk inn og la oss på brygge etter hvert for enkelthetsskyld. Men å ligge på svai og putre inn med dinghyen er helt knall. Første dagen forsøkte vi oss med en ilandstigning på stranda, men la kursen inn mot marinaen etter å ha sett hvordan dette gikk for Anders, Elisabeth, Jørgen og Mari. De la kurs inn mot stranda i friskt mot og fikk et par rimelige store bølger tredd nedover nakken når de traff stranda. Lettere å legge dinghyen mot brygge da.

Vanja og Frode koser seg. Med 26 grader i vannet er det bare å kjøre på.

Hvem vinner terningspillet mon tro?

Sofie foretar et kontrollert dypdykk i bøtta.

Første 3 dagene vi ankom øya var det den årlige festivalen til heder og ære for Kristoffer Columbus som har bodd her i en periode. Ganske artig å se alle de tidsriktige kostymene festivaldeltakerene bar og kopien av skipet til Columbus som de åpnet festivalen med ved å legge til byens eneste brygge på stranda.

Også har vi malt et lite kunstverk på moloen til marinaen, som seg hør og bør på langtur. Det sies at det bringer ulykke å ikke sette igjen sitt eget preg på muren, så da var det bare å brette opp ermene og la fantasien og sette penslene i bevegelse. Det er Trude som skal ha æren for dette kunstverket, jeg selv fikk lov til å leke med de sorte fargene.

Tidvis er det mye morild å se i vannet om natten, ser nesten ut som man kjører i en omvendt stjernehimmel når det blinker og lyser i vannet.
På tirsdag ved solnedgang var vi invitert ombord til Eventyr (Anders og Elisabeth) på indisk aften. Jørgen og Mari var også med selvfølgelig, og måltidet var nok laget av de alle sammen. De lå på svai utenfor, vi hadde akkurat lagt oss innenfor moloen. Det var en veldig hyggelig aften, god mat med drikke i godt selskap.

Eventyr.

I skrivende stund teller vi torsdag 26 sept. Det blåser friskt syd-øst og vi ligger på været. Tiden benyttes til turer på øya i påvente av rett vindretning innen vi seiler over til Madeira.

Vi har i dag vært på tur med leiebil på sydsiden av øya, i utgangspunktet en ganske kort tur. Men Opel Astra stasjonsvogn har fantastiske gode terreng kjøreegenskaper, i alle fall med Frode bak rattet. Med unntak av noen småbulker under bilen har det gått fint og vi har faktisk vært på skikkelig topptur med bil!
 

Vi var innom et lite sted sent på ettermiddagen i håp om å fange litt lunch, uten særlig suksess. Men stedet var virkelig verdt en titt ja. En veldig lokal vinbonde som laget lokal Porto Santos vin. Smaken var kanskje ikke helt "wow" men orginalt var stedet og gubben og kjærringa. Kanskje vi rekker innom en kveld for middag innen vi reiser videre?

Vi måtte jo teste den lokale vinen, ohoii.....

Får sikkert bruk for den en vakker dag

Mange dyr på denne gården også, i tillegg til pub og restaurant.

 

Nesten på toppen av fjellet fant vi en bitte liten avstikker av en kjerrevei. den forsvant nedober i et juv intill vi måtte gå resten av stien som var rimelig smal og bratt. Nederst fant vi dette perlestedet.

Bratt og smalt

Barske forhold når det blåser ja

Trude og Sofie er bestisser

Barsking på lands som til vanns

Ut på tur, og tisse litt i busken...

I morgen blir det nok en liten eksklusjon til nordsiden også, men kanskje ikke helt til topps da.

 

Varme hilsener fra alle oss om bord i Dory @ Atlanteren.