Scotland

22.06.2013 11:53

Farsund - Egersund lørdag 15.6.2013

Opp klokken 09:00, fylle vann på tankene, handle noe småtteri på Coop`n, frokost og så var vi klare for avreise.
Turen går til Egersund. Det er meldt sterk vind fra øst, noe som stemte bra. Vi hadde godt driv og seilte hele veien til Egersund med 20 kts medvind i snitt, noe som gav oss 7-8 kts i fart. Siste stykket til Egersund seilte vi på kart lastet ned på Ipaden siden kartet på plotteren ikke rakk lenger nord i Norge. Litt synd i grunn for det er mye enklere med plotteren og oversiktelig enn Ipaden som også er klønete å zoome i med våte fingre. Vi seilte inn til Egersund i 17-tiden i flott vær og sol og siktet inn i gjestehavnen og fant en plass nesten helt innerst. Syntes i grunn det så litt trangt ut, men måtte prøve. Dory var for bred over livmålet og vi satt nesten fast i bryggebåsen. Så da måtte vi flytte ut på storbrygga og ligge longside istedenfor, helt okei det også. Og desuten fikk vi lengst kveldsol der :-) Etter nok en lang dag med mye vær, masse frisk luft så ble det tidlig kveld på oss - gjeesp :-)

 

Egersund - Stavanger søndag 16.6.2013


Vi våknet tidlig og lå å funderte på om vi skulle bli en dag til eller gå videre til Stavanger. Skulle gjerne handlet nytt kart til plotteren innen vi reiste, men det var søndag og alt stengt. Det ble videre! Vi seilte ut på resten av sør-østen og fikk fin flyt i noen timer innen vinden turnet til nord-vest og gjorde retning og bølger litt mer utfordrene. Vi seilte godt utenom Jærens Rev, et fryktet punkt for seilfarende siden langgrunnene og rev lager rotete hav og stor sjø. Vi suste inn til Stavanger sentrum gjestebrygge og klappet til kai (unnskyld Kai) ca klokken 17 i sol og flott vær etter en liten kunstrunde ved honnørbrygga. Gjestebrygga i Stavanger ligger rett utenfor Norsk oljemuseum og veldig sentralt i byen. Her slentrer det mye turister og innfødte forbi og kikker på båtene. Vi hadde ikke ligget lenge innen det kom en kar som lurte på om vi skulle seile ARC over Atlanteren i år. De hadde kommet hjem for en uke siden via Scotland og Caledonien kanalen og hadde vært ute 1 år. Det ble en hyggelig samtale og vi fikk mange gode tips og råd for seiling i både Scotland og Atlanterhavet. Resten av søndagen gikk med til litt båtvask og bare nyte kveldsolen.
Mandag var dagen for å ordne nye kart til plotteren og vi fikk tak i et firma i Hillevåg som kunne ordne dette for oss. De trengte bare å bestille det fra hovedleverandøren i Egersund først - stønn, vi kom jo nettop derfra! Javel, bare å bestille. Kartene skulle komme tirsdag morgen så da ble det bestemt at avreise blir onsdag morgen istedenfor tirsdag. Nå venter vi bare på Christian og Fredrik, mannskapet vårt :-) Vi gleder oss masse til å se de igjen og få oppleve Scotland sammen med de. Mandagen gikk med til litt klargjøring av båten innen gutta kom, vi trengte å frigjøre en ekstra lugar til og det var ikke gjort i en fei. Vi tok luften ut av LitjeDory (lettbåten) og pakket henne ned i babord fremre lugar sammen med parasailor og annet utstyr. Christian og Fredrik kom ombord klokken 23:30 rett fra flyplassen. Det var flott å få de ombord. Vi ble sittende å prate til rundt klokken 02:00. Tirsdag morgen dro Jon på ekspedisjon til Hillevåg for å ordne nye kart og oppgradere programvaren i plotteren. Resten av dagen gikk med til klargjøring til seilasen over nordsjøen og å se seg rundt i Stavanger by. Vi avsluttet Stavangeroppholdet med en hyggelig aften på brygga med god mat og godt drikke.

 

Stavanger - Scotland onsdag 19.6.2013 - fredag 21.6.2013

05:00 startet Jon og Christian å fylle vanntankene innen de løsnet fortøyningene og gikk over Engøy for å tanke diesel. Klokken 06:30 var de klare og startet seilasen mot Scotland. Trude og Fredrik våknet klokken 10:00, da var vi kommet godt utenfor Håsteinfjorden og nordsjøseilasen var igang. Første døgnet gikk vi hovedsaklig for motor siden det nesten ikke blåste og det lille som var var ren vestavind. Solen sto på himmelen frem til klokken 23. Det var et noe spesielt skue å se oljerigger i solnedgang i horisonten.

Fredrik og Jon hadde nattvakt og loset båten trygt gjennom et virvar av oljerigger i Norsk territorial godt hjulpet av delfinene som hoppet og lekte seg rundt siden av båten og baugvannet. Det var ikke mørkere enn at delfinene var godt synlige om natten. Trude og Christian gikk på vakt klokken 04:00 og styrte skuta med fast hånd frem til alle var våkne igjen utpå formiddagen. Delfinene kom tilbake igjen og lekte seg rundt båten i noen timer i dagslys. Fantastisk skue å se alle de flotte dyrene suse rundt oss på kryss og tvers under båten og komme sprettende opp på sidene og foran båten.

Dag 2 og natt 2 gikk vi kun for seil. Trude og Fredrik hadde første nattskift dag 2 innen Christian og Jon tok over klokken 24. Klokken 04 gikk Christian til sengs og Trude kom opp, men hun fikk disp til å gå og legge seg igjen en stund til. Klokken 07 ble Trude vekket for å hjelpe til med å ta ned storseilet. Indre røret i masten knakk rett av i går kveld når vi skulle reve av litt. Ble nok litt voldsom belastning i 20 kts i tillegg til at den var svekket av tidens tann. Vi fikk storseilet ned i en stor ball og stroppet det fast på bommen. Ser ikke helt bra ut, men bedre enn å prøve å gå inn til Inverness gjestehavn for fulle seil uten mulighet for å ta ned.

Trude fikk disp til å legge seg igjen en stund til mens jeg tok båten videre inn Moray Firth mot Inverness. Vinden stilnet helt av og det var flatt hav og speilblikk når Trude og Fredrik stod opp klokken 09 når vi rundet innseilingen til Fort George som ble etablert i 1745.

Fort George (gælisk: Dùn Deòrsa eller An Gearastan, som betyr bokstavelig talt "garnisonen"), er en stor 18. århundre festning nær Ardersier, nord-øst for Inverness i Highland Council området av Skottland. Den ble bygget for å berolige det skotske høylandet i kjølvannet av Jakobittopprørene av 1745, og erstatter en Fort George i Inverness bygget etter 1715 Jakobittopprørene å kontrollere området. Den nåværende festningen har aldri blitt angrepet og har vært i kontinuerlig bruk som en garnison.
Festningsverket er basert på en stjerne design, er det praktisk talt uendret, og i dag er åpent for besøkende med utstillinger og rekreasjonsfasiliteter som viser bruk i forskjellige perioder, mens de fortsatt tjene som army kaserner. Opprinnelig depot av Seaforth Highlanders og senere dronningens egne Highlanders (Seaforth og Camerons), var det mer nylig hjem til Royal Irish Regiment, og fra og med 2007, den nye garnison av Black Watch, 3. bataljon, kongelige Regiment of Scotland .

Vi fortsatte forbi små idylliske tettsteder og grønne sletter med beitende sauer og langstrakte strender. Sand er det nok av i Inverness og i alle fall selve innseilingen. Det var i grunn ganske spennende å se om rutevalget vi hadde satt inn holdt mål siden det var ekstremt grunt og mye strømninger i vannet. Meste av siste milene inn gikk over 2,5 til 3 mtr dybde og delvis motstrøms og medstrøms 3-6 kts. Vel fremme klokken 10 kalte vi opp Inverness harbour på VHF kanal 12 og ba om lov til å komme inn i havnen. Vi ble tildelt plass på brygge B-C og fikk lirket oss inn på en flott plass. Inverness gjestehavn er utrolig flott, et helt splitter nytt havneanlegg som flyter uavhengig av terrenget rundt siden det er nærmest "felt" inn i en bettongramme. Havnen flyter som en dupp i et bettonghull og følger tidevannet opp/ned 4,1 mtr. Da var det bare å finne frem passene og gå opp til havnekontoret og melde vår ankomst, noe som gikk veldig enkelt. Vi spurte om de hadde en rigging kar som kunne hjelpe oss litt med masteproblemet vårt og det hadde de. Han troppet opp etter 10 minutter ved båten og hadde med seg en "Kjell"veske full av gammelt håndverktøy og satte i gang å skru på masta. I løpet av 30 minutter hadde han demontert den defekte innerdelen, bestilt ny og satt med en kopp kaffe og skravlet. Den nye delen hadde de ikke i Scotland selvfølgelig og måtte bestilles fra Sverige. Men her finnes ingen problemer bare artige utfordringer. Rørdelen kommer levert med DHL onsdag i Inverness hvorpå rigg karen putter den i bilen og kjører til oss hvor vi er et sted i kanalen og monterer den på plass. det er service det! Men det vil nok koste da.... Fredag kom med sol og varme og kalde øl på puben etterhvert, det var godt etter 2 kjølige døgn på nordsjøen. Dagen ble til kveld og vi satt en lang stund å skravlet med en vaskeekte skotte som så ut som han var klippet ut av bildeboka hvordan skotter ser ut. Og han var selvfølgelig en whiskey fantast noe jeg i skrivende stund (lørdag) kjenner godt ennå.... Vi måtte smake på alle de herligheter Higland kunne vise til, det ble ganske mange!
Vi fikk også overnattingbesøk av 2 tyske jenter som var på en arbeidsturne som håndtverkere i gammelt tysk tømrer og metallhåndtverk, og som en del av gammel tradisjon skulle arbeide seg rundt på tvers av landegrenser i 3 år og 1 dag og livnære seg på strøoppdrag og overnatte der det var mulighet og husly. Så av oss fikk de båtly! De fikk sofaen ombord, noe de var veldig fornøyde med.

Søndag morgen går ferden videre, planen er å seile inn i første av 29 sluser klokken 09. Etter 4 sluser i Muir Town locks og 1 sluse i Dochgarroch locks kan vi seile inn i Loch Ness. Dette blir en spennende seilas litt i ekstrem stil av Gøta kanal ;-) Planen her er å seile til Fort Augustus i Highland i andre enden av Loch Ness.

Fort Augustus (Skotsk gælisk: Cill Chuimein) er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Fort Augustus ligger i den sørvestlige enden av innsjøen Loch Ness. Den kaledonske kanal som går på tvers av Skottland fra Firth of Lorn og Fort William til Moray Firth og Inverness passerer Fort Augustus, og det er bygd store sluseanlegg der. Landsbyen er oppkalt etter en befestning som ble bygget av general George Wade etter jakobittenes opprør i 1715. Fortet ble påbegynt i 1729 og sto ferdig i 1742, tidsnok til å bli erobret av jakobittene april 1745 før slaget ved Culloden. Fortet var oppkalt etter Prins William Augustus, sønn av kong Georg II. Ved folketellingen i 2006 hadde Fort Augustus 570 innbyggere.