Atlanteren - Kariben

Atlanteren - Kariben

Atlanteren:

Atlanterhavet er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst. Det er verdens nest største hav, og dekker nærmere en femtedel av jordens overflate. Det dekker et totalt område på 106 400 000 km³, noe som er rundt 20 prosent av jordens overflate, og 26 prosent av jordens overflate som består av vann. Den gjennomsnittlige dybden er på 3926 meter og det største dypet er på 9200 meter.

Atlanterhavet ble dannet for rundt 55 millioner år siden, da den midtatlantiske ryggen begynte å åpne seg. Den midtatlantiske ryggen går også i dag midt ned igjennom Atlanterhavet fra nord til syd. Denne ryggen er en underjordisk fjellkjede som blir presset opp og til siden av den underliggende lava. Amerika og Europa/Afrika blir således skubbet vekk fra hverandre med en hastighet av ca. 2 cm i året. Av den grunn blir Atlanterhavet hele tiden større.

Havets navn kommer fra gresk mytologi og er oppkalt etter titanen Atlas. Den eldste referansen til navnet er i den greske historikeren Herodots Historie fra rundt 450 f.Kr.: [1] som Atlantis thalassa (gresk: Ἀτλαντὶς θάλασσα; norsk «Atlas’ hav»; se også Atlasfjellene). Atlantis (gresk: Ἀτλαντὶς νῆσος, «Atlas’ øy») er en legendarisk øy nevnt av Herodot som skal ligger utenfor Herkulessøylene (Gibraltarstredet). Betegnelsen Det etiopiske hav, avledet fra Etiopia, ble benyttet som navn på den sørlige delen av Atlanterhavet så sent som midten av 1800-tallet.[2] Før europerne oppdaget andre hav ble betegnelsen «hav» i seg selv benyttet som synonym for vannene som lå bortenfor Gibraltarstredet av det som i dag kalles for Atlanterhavet. Antikkens grekere forestilte seg at dette havet var en enorm elv som sirklet om verden.

 

Så var tiden omsider kommet, vi skal seile tvers over atlanterhavet – juhuu…

Vel ute av marinaen var det bare å legge kurs inn mot startområdet og vi ble vinket, heiet og tutet ut mot feltet av alle de som hadde møtt frem på denne store dagen. Hvor mange tusen mennesker det var som satt og stod utover brygger og molo vet vi ikke, men det var veldig mange. Selve regattaen har jo vært markedsført i Las Palmas i flere uker nå så de fleste har fått det med seg.

The banana captain

Vi seilte ut i følge med bl.annet Morgengry og ventet spent på selve startsignalet. Mens vi lå her ute å manøvrerte som best blant de andre 250 båtene var det en på siden av oss som brått fant ut at han skulle slå seil og legge ny kurs uten å ha sett seg godt nok for. Lett å ikke få med seg alt men denne situasjonen burde han ha sett. Det ble full kollisjonskurs midtskips mot en Tysk båt (Zingara) på kort hold og det gikk så vidt bra. Han rappet til lettbåten som hang på hekken og gjorde nok ikke så mye skade. Men hadde han truffet slik det så ut til hadde 2 båter gått ned allerede før start!

 

Morgengry tutler spent utover mot startområdet

 

Og der var vi i gang, bare 2800 nautiske mil igjen nå - hahh lett som en plett

Det første halve døgnet langs Gran Canaria var det godt med seilvind deretter dabbet det betraktelig av. Det var så vidt at feltet flyttet seg de første 2 døgnene og det begynte å utmerke seg 2 forskjellige hovedkurser. Vi la oss på en kurs rett vest, men hovedfeltet la seg på en sydlig kurs retning Cap Verde. Men pytt pytt, så ut som vi skulle klare å hente ut litt mer vind på en vest/nord-vest kurs og gikk i følge med en del andre båter denne vei. Altså i følge fordi vi så noen på radaren og AIS, men ute av syne ute av sinn! Vi hadde gode seilvinder på ca 15-16 knop slør og fikk satt Parasailoren selv for første gang. Den fungerte perfekt!

 

Noe delfiner så vi da på turen, men slettes ikke så mange som vi hadde trodd.

 

Trude passer på at Bruce og Robin gjør jobben sin, (hydrovane og autopilot)

 

Rudi sjekker bølgene

 

Jon frem for å feste opp lanternen med noen strips, tok litt hardt i der fremme gitt.

De første dagene etter satt kurs var som sagt fine, både vind og vær, men så ville Mr.Neptun noe annet! Nordlig kurs var tydeligvis ikke fornuftig om man ønsker en behaglig seiling og det ville jo vi…. Brått snudde vinden mot oss, rett i trynet og det ble og seile skarpt igjen. I løpet av denne dagen og kvelden økte vinden bare på og vi hadde selvfølgelig ikke noen oppdatert værmelding. I løpet av natten stabiliserte vinden seg på 40 knop med 45-50 i kastene. Det er en grei storm det og noe vi bare måtte ri av. Det vi ikke var klar over var at faenskapet skulle holde på i 48 timer! Selvfølgelig hadde Mr.Neptun pyntet det hele med massevis av kraftige regnbyger og squalls og krydret det hele med noen lyn, noe som unektlig gjorde hele situasjonen mer spenningsfylt men ikke meningsfylt.

 

Her skal der bakes boller ja

 

Og Thomas tørker opp i gulvet, tok litt vann inn langs rekkestøttene ja. Også hjalp det heller ikke å la taklukene stå oppe da.

 

En av de stille dagene når det ikke rullet, hyggelig med felles frokost.

Scualls:

Squall linjer har mange fellestrekk , og hver er unike . Noen kommer fra akterover . Andre stuper vi inn i hodestups . Noen er godartet , mens andre synes nesten ondsinnet , med radikale vindskift og vindkast i stand til å rive et seil i filler i løpet av sekunder .
De kvalifiserer som stormceller, tordenvær , høye cumulusskyer og eller full -on squall linjer , squalls oppstår i hele verden . Hvordan kan vi skille de virkelig ondsinnet fra bare upraktisk ?

 

Squall linjer er bare storm celler arrangert i en rad . Med satellittbilder kan du se dem fra tusenvis av miles unna . Deres høye , kalde skyer signalisere mulig tilstedeværelse av høye cumulus skyer , de store , flagrende formasjoner som kan nå 50 000 fot . Kommersielle fly vil kjøre rundt de største av dem , men seilbåter har ofte ikke den muligheten.

 

Å vite at de kommer kan forberede deg godt på forhånd. Om skyene vokser i størrelse, indikerer de en ustabil luft kolonne: et høyere og mer fillete utseende på skyen, jo større ustabilitet, eller raskt stigende og fallende vind. Denne ustabiliteten skaper overflate vinden og luft som beveger seg mot bunnen av skyen og stiger, og bringer fuktighet opp i en kaldere luftmasse der den kondenserer i form av skyer eller regn. Når den stigende luften avkjøles, blir det også tettere. Dette er tettere og tyngre luft som deretter synker tilbake mot jordoverflaten. Dersom endringene i temperatur er radikal nok får man en downburst, eller svært rask senkingen av kald luft.

 

Noen squall linjer vil gå forut kalde fronter med 100 eller 150 miles , men den kalde luften som ofte forbindes med squalls er vanligvis fra værs snarere enn fra den kalde luftmassen bak det . Med radar kan du se regnet som kan være forbundet med en byge eller sky som har vinder under det, men verken satellittbilder eller radar vil fortelle deg hele historien . Du kan ha vind uten regn eller regn uten vind . generell regel er : hva du ser er hva du får.

Her vises squallsen på radaren vår



 Hvis du blir møtt med et stort ruvende cumulus sky med en flat ambolt -aktig topp kan du være sikker på at det er konvektiv ustabilitet i skyen , med ventilasjon på toppen - noe som betyr betydelig nedkjøling av den stigende luftmassen og sirkulasjonen , eller spinning av luften som et mini lavtrykk . Den kalde luften vil sannsynligvis være løs , noe som skaper en usymmetrisk vind på basis av skyen som luft som vasker inn i overflaten av vannet og deretter sprer seg ut . Vanligvis er de sterkeste vindene i forkant av skyene. Sjekk om skyen er bølgende aktiv og har en " fillete " boblende utseende . Hvis så , er det sannsynligvis best å styre klar av å gå bak hvis det er mulig . Hvis unna manøver er ikke mulig , sørg for å kontroller sikkerheten og reduser seil tidlig.

Utdrag fra wikipedia.
 

Thomas og jeg satt i cockpit når jeg utbasunerte høyt og tydelig til sjølvesten! Om ikke du ruller inn og skjerper deg nå din misfostra skrotskalle av en vannhøvding, da får du ikke noen støyt av flaska når vi er midtveis. Det tok ca et millisekund før vi fikk en skikkelig fuck off wave midtskips som sendte oss i en 90 graders piruett og deretter en gigabølge rett over oss som fylte cockpit. Okei okei okei, bare tulla, du skal få to, helt sikkert altså…! Og for de som lurer, en fuck off wave er en bølge som ikke er som andre bølger. Den er gjerne litt større enn de andre bølgene og har en lei tendens til å bruse med toppen og kommer selvfølgelig fra en helt annen kant enn de andre. Vi har hatt mange av de og det smeller like jævlig hver gang!

 

Godt det ikke var rotete sjø hele tiden. trude spurtet frem på fordekket så snart muligheten bød seg

 

Ohh heaven... 27 grader i vannet, bare å hoppe i det

 

Godt man har litt fett igjen på kroppen å flyte på :-)

 

Benytter muligheten for litt reparasjon av genoaen når været viser seg fra godsiden.

 

På andre døgnet fikk jeg en oppdatert værmelding på sms fra en ARC dude i England. Jeg ristet liv i han når jeg ringte på sat.tlf kl 04:00 og ba om hjelp. Vi fikk ikke sat.tlf og pc til å samarbeide for å laste ned mail rapporter. Han lovet å hjelpe oss. Etter å lest oppdatert vær startet vi motoren og ”gønnet” ut av dritværet rett syd-øst. Så etter å ha seilt i storm syd og deretter motorseilt syd-øst i et døgn for å finne bedre vær var vi på mange måter tilbake til start, vel det føltes slik i alle fall.

 

Thomas lager middag, her er det bare å holde seg fast ja.

Når solen endelig skinte på oss igjen og vinden løyet av var det bare å henge ut alt som var vått etter nesten 3 døgn med regn. Etter konstant vaktskifte med vått tøy inn og ut av båten hadde vi en luftfuktighet som var godt på høyde med en normal badstue. Temperaturmålere inne har stort sett stått og stanget på maks som er 40 grader, så hvor varmt det egentlig er vites ikke. Vi har også funnet noen lekkasjer gjennom luker men det er ikke noe stort problem. Miljøet inne i båten ble fantastisk mye bedre når vi fikk luftet ut igjen.

 

Tja, bildet viser vel godt nok - her var det mye som måtte tørkes ja. I tillegg til at ene låsen på luka til lugaren til Rudy var utett, så hadde vi en luftfuktighet på det værste inne lik 80%, er vel badstu det. Da må ting ut for å tørkes ja.

Men man skal være forsiktig når man lufter og tenke seg nøye om når en luke åpnes, selv om det er advent. Thomas lukket opp takluken midtskips når han laget middag, for å slippe ut litt stekeos og varme. Men da var det at en liten lur bølge fant ut at den skulle skylle over en fritt valgt båt, og det var vi som vant den! Det er ganske mye vann som kan trykkes igjennom en luke på 50x50 cm ja. Nok en runde å tørke opp og ut.

 

Ca rett før midtveis og rett etter at solen hadde forlatt oss en kveld, takket opphalet til forseilet for seg. 8mm stålvaier var det ja. Det hørtes godt når denne vaieren røk rett av med et smell. Vi trodde et øyeblikk vi hadde truffet noe hardt i sjøen for det ristet godt i båten også. Opp å kikke og ser at forseilet begynner å blafre og oppføre seg unaturlig. Da var det bare å rulle inn en god del raskt som bare det, og det gikk gudskjelov bra. Siden vi hadde bra med vind (25 knp) stod seilet av seg selv på furlingen. Beslutningen ble å seile natten gjennom med redusert kapasitet og så klatre opp for en nærmere kikk dagen etter. Siden Rudi stod nærmest når det smalt var det han som fikk gleden av å klatre opp og det måtte foregå rett etter soloppgang og før inntak av frokost. Med en pendelbevegelse på drøye 20 mtr er det ikke enkelt å holde på frokosten nei, men det gikk bra. Vi måtte dessverre ofre opphalet til parasailoren siden det ikke var noe å reparere på vaieren, men da har vi full seilføring igjen i alle fall.

 

Opp i masta Rudi, flinke gutten det ja :-)

Halvveis, yess halvveis. I alle fall ifht kart og rett seilavstand som er 2800 brutto nautiske mil. Så på 1400 nautiske ble det benhørig sjenket opp i glassene og servert Captain Morgan til alle sammen, i 2 generøse runder. Også Neptun fikk sine tilmåte 2 runder, var tryggest det for han er en lunefull kar gitt.

 

Også ma han sjølveste få et par støyter også da, så han holder seg sånn nogenlunde i ro.

Satt her en av nettene og kikket på stjernene og filosoferte litt for meg selv, og kom inn på tanken om hvor langt vi til nå har seilt. Tanken kom vel siden det har begynt å bli litt lyder i øvre rorlageret, en litt knirke og dunkelyd, metall mot metall. Jeg sjekket for sikkerhetsskyld med Lunde båt pr tlf før vi dro fra Gran Canaria siden jeg var klar over at det hadde begynt å bli litt slitt, og de sa at det var ingenting å uroe seg over men at det nok kunne være lurt å bytte det i løpet av neste sesong eller sesongen deretter. Nuhh vel ja!

Etter nærmere fremfilosoferte kalkyle uten annen rettelse utenifra annet en et og annet stjerneskudd har jeg kommet frem til følgende modell: En normal gjennomsnittlig sommerferie med seilbåt på øst- og sørlandet og der rundt omkring, er ca 4 uker inklusive noen helger før og etter. Dette gir et overslag på ca 28 dager. Tatt utgangspunkt i at en gjennomsnittelig soltørst og arbeidssky nordmann(kvinne) ikke ønsker å seile 24 timer i døgnet gjennom ferien sin, kom jeg frem til at en beregningsnøkkel må bli ca å seile hver fjerde dag og i tidsrommet 08:00-16:00, dette inkludert nødvendige stopper, ankerdram før og etter og annet som måtte by seg på ferden. Altså, summarium gir dette 7 sammenhengende dager nonstoppseiling fra morgen til kveld til den nette totalius summariums av 56 timer. Og så ganger vi dette med en gjennomsnittsfart på 5 knop (som er god marsfart store deler av dagen) og da får vi en årlig seillengde på 280 nautiske mil. Dette gjelder selvsagt ikke alle og noen vil nok være uenige og sikkert ville påberope seg minst det dobbelte av seillengde! Uansett, dette betyr at vi så langt på vår ferd fra Lindøya til St.Lucia har tilbakelagt ca 6500 nautiske mil.

Dette igjen betyr at vi har brukt 23,2 år på denne turen (ikke rart at skjegget har blitt litt langt), vel sett opp imot hva som er normal feriebruk da på øst- og sørlandet. Da er det vel kanskje på tide å bytte dette rorlageret snart da vel!

 

Fiske, jo da fiske skulle vi og har gjort. Men vi glemte å kjøpe kroker da. Jeg fikk ”bommet” 2 kroker av Anders på Eventyr et par timer innen vi seilte av gårde, og de gjorde suksess hos fisken. Først spiste de opp en krok, deretter tok de neste krok og med stålvaier, og til dessert rundet de av med en krok til ja, forbannede glupske troll… Men vi har da gode rådyr, da lager vi vår egen krok. Så Jon lette med lys å lykte etter egnede matriell som kunne omlages til en blekksprutliknende sak med krok. Krok fant vi, og blekksprutkropp ble det av Expert sin nøkkelannheng, hahh viste de kom til nytte en vakker dag.

 

Dette er skikkelig kvalitet folkens, kan stole på Expert, til vanns og til lands...

Fisken har nappet på flere ganger men slipper dessverre foreløpig av kroken. Men flyvefisken har derimot vært mye mer villig, den hopper om bord både natt som dag og ligger der å spreller. De vi ikke ser dør og tørker inn på sin plass. Skulle tro de ville klart å komme seg ut i vannet igjen siden de kan fly, men neida. Lurer på hvor de er i evulosjonens gang, er det fra fisk til fulgl eller omvendt mon tro?

 

Bittelilleflyvefisken sin det

Vi fikk montert et ekstra solcellepanel, byttet batterier og byttet dynamoen innen vi dro fra Gran Canaria. Bortsett fra dynamoen har vel i grunn det meste fungert. Men dynamoen må være feilkoblet på en eller annen måte, og det er neimen ikke lett å koble den om i rotete sjø. Dvs at vi ikke har annen lading enn et lite aggregat (Honda EU2000) som vi også benytter for å lage vann med, så vi har slitt litt med strømmen ja. Men produksjon av vann har fungert helt perfekt, og godt smaker det også gitt.

 

Nå i skrivende stund er det bare 2 knappe dager igjen innen vi er fremme og vi har sett vår første måke – hurra….. Vi surfer på bølgene med bare en liten styreflik ute på forseilet. Bølgehøyden er nå moderat, dvs 8-10 mtr høyde og en masse rotete mindre bølger innimellom. Vi hadde en litt større bølgehøyde i går natt og må si jeg ble litt overasket når vi fikk en monsterbølge tidlig i grålysningen i går morges. Vanskelig å anslå sikker høyde men tipper rundt 20 mtr. Den løftet oss opp pent bakfra innen den gav oss et rapp over stussen og sendte oss fremover igjen i en helvetes fart. Tripptelleren viste 20 maks knop rett etterpå så det stemmer nok bra. Gudskjellov at ikke autopiloten plutselig fant det for godt å korrigere kursen på den nedturen der for da kunne vi virkelig fått en solig brouch med bråstopp ja!

 

Bølgene i bakgrunnen er ca 12 mtr høye på bildet, ikke godt å se kanskje men det er helt sant altså...

Vi ser virkelig frem til å komme frem og kjenne solid fast grunn under føttene igjen, akkurat nå er det ingenting som står rolig, alt bare ruller og kaster på seg…

 

Og nå til sist, i skrivende stund har vi ankommet Kariben, endelig….

Det ble ankomst tirsdag 17 desember lokal tid kl 05:00. Da stod det en kar med rastafletter og et brett med rumpunch og ventet på oss på vår tildelte bryggeplass, ohh så lekkert. Vi var trøtte som strømper alle sammen men å klare å legge seg for å sove var helt uaktuelt. Og som velkomstgave fikk vi også en stor fruktkurv og en flaske lokal rum, som vi også måtte smake litt på ja :-)

 

Seee vi er blide a :-)

 

 

Og en liten fest eller to har det blitt siden vi har kommet frem ja, vuggende reggeamusikk toner på stranda, he he

 

Fin på håret Fredrik :-)

 

Andreas og Rudi i vuggende reggy takter

Resultatet for vår plassering kjenner vi ikke til ennå, men det vet vi mer om den 21 desember.

 

Kommer mer i neste oppdatering….

 

 

Fotogalleri: Atlanteren - Kariben

Fotogalleriet er tomt.