Domenique og Antigua

Domenique og Antigua

Domenique, Prince Rupert Bay

Etter gårsdagens tur opp Indian river var det duket for guidet biltur rundt på øya. Å sitte en hel dag i bil var kanskje ikke det vi drømte om, men forandring fryder og det ble faktisk veldig bra. Det var mye spennende å se på og innimellom løsnet talebåndet til guiden vår og vi fikk litt historie rundt severdighetene også. Spesielt lunchrasten på en local liten og hyggelig kafe tok guiden plass ved bordet vårt og skravla gikk helt til desserten var godt fortært. Vi fikk også noen lynkurs på bruk av forskjellige lokale frukter.

 

Ut på biltur, aldri sur....

Disse snodige fruktene var veldig syrlige, måtte selvfølgelig smake på de. De skulle vistnok tørkes og så benyttes som tilsetning i mat etc hvor det trengtes syrlig smak.

Når de først maler husene sine benytter de ganske så freshe farger ja

Møtte disse rett før den lokale skolen et godt stykke opp og inn i landet. Veldig glade gutter, vinket og hoiet etter oss :-)

Ca midt inne i landet ble det en stopp for å se på et av de mange fossefallene deres. Samtidig stoppet det en buss full av charter turister fra et av mange cruisebåtene som besøker øyene. Det ramlet ut turister i badedrakt og logohåndklær fra båten, de skulle kikke, bade og gjennom karusellen med salgsboder på 15 tilmålte minutter innen avreise neste stopp. Vi tok det litt med ro vi :-)

Fossefallet var fint da, men det var litt for kjølig for oss altså.

Disse var ikke spesielt happy for å bli tatt bilde av, de huitet oss vekk når jeg dro frem speilrefleksen og fyrte av en velrettet serie.

Jeg spurte guiden om han ikke kunne finne et egnet stopp for å høste en bananstokk, noe han tok svært seriøst. Et sted in middel of nowhere var det bråstopp, guiden stakk hodet ut av vinduet og kauket på en kar som hang ut av vinduet sitt i 2 etg, Mr bananamann! Jepp, ut av bilen og inn i bananfeltet. Etter en liten trasketur innover feltet (rene jungelen) fant bananmannen en egnet bananstokk, tryllet frem en machete og vips så hadde vi mye mer bananer enn vi strengt tatt kunne klare å spise. Etter å ha betalt han 20 ECD (ca 50 kroner) for 100 bananer og guiden hadde vært ute i jungelen på andre siden av veien og plukket blomster til damene, gikk omsider turen tilbake og hjem til båten igjen.

Hunting bananas, gjelder å velge rett stokk med omhu, ekte banankjærlighet.
Og det var greit å gå inn med en kjentmann, selv om solen til en viss grad lyste gjennom palmetoppene kunne vi lett ha gått oss vill her ja

Yo massa, this banana good for you!

Og etter harde og lange forhandlinger (10 sek) ble prisen avklart. Begge parter veldig godt fornøyd

Og damene fikk nykuttede mangrove blomster.

Hahh, se på den du :-)
Og nå ble Dory fornøyd også, endelig fått opp en stokk bak!

 

Guadeloupe, Les Saintes, De Terre De Haut

Etter nok en fantastisk flott seildag kom vi frem til Guadeloupe, dvs øya Les Saintes som er en liten øy tilhørende Guadeloupe og ligger noen få nautiske mil lenger syd. Dette er en riktig flott perle, lite tettsted med koselig steder, hvite strender og flotte turmuligheter. Vi fant en ledig moring i passe avstand fra land. Etter en liten ankerdram var det å løfte dinghyen på vannet og komme seg inn for å sjekke inn. De franske øyene har gjort det veldig enkelt med innsjekk, det gjøres på en pc plassert gjerne i en båtutstyrsbutikk eller som her i et lokalt marinakontor. Morgengry kom inn ikke lenge etter oss og vi møttes for felles innsjekk.

Ååhh, er det muuuulig å bruke så lang tid på å sjekke inn a.......?

 

Fort Napoleon:

Fort napoleon slik det står i dag ble i 1844-1867 gjenoppbygget og utvidet av tidligere forsvarsverk fra midten av 1600 tallet som engelskmennene ødela i 1809. Fortet var opprinnelig benyttet som et forsvarsverk men ble allerede fra 1899 benyttet som fengsel og frem til andre verdenskrig. Fortet ligger på toppen av det nest høyeste fjellet på Les Saintes og har en strategisk og god utsikt over de nordligste innseilingene mot øya.

 

Snikfotograferte et par bilder inne på museet. Viser i grunn ganske godt hva de slet med på denne tiden, iallefall franske og engelske styrker da.

 

Det ble en topptur til Fort Napoleon samen med Gry og Bård, om man kan si topptur ved 150 høydemeter da….. Fort Napoleon var et koselig sted å besøke, fortet var for så vidt lite men til gjengjeld veldig informativt med sitt museum. Omgivelsene er frodige med masser av flotte kaktuser og veldige store iguan øgler. Etter fortsturen kostet vi på oss en lunch inne i sentrum innen vi takket for oss og tok dinghyen ut til Dory igjen.

Iguan øgler overalt, her titter det en kar ut av et dreneringshull i fortsmuren.

Var veldig flott utenfor museet også

Der nede innerst i bukten ligger Dory :-)

Grei størrelse på dene karen, tipper 60 cm. Ser morsk ut men stod helt i rod til jeg var ferdig med å fotografere

 

Litt senere på ettermiddagen kom Åge og Truls innom og vi ble sånn løslig enige om å ta en liten øl på kvelden. Åge seilte over med ARC i 2012 med båten Frilæns III, Truls har vært i Saint Lucia de siste 12 årene og er deleier av en liten restaurant i Marigot bay. Senere på kvelden ble det signalisert fra Frilæns III (som lå rett bak oss) at det var ønsket besøk om bord. Åge og Truls serverte rundhåndet og rett som det var måtte det slås vann av potene. Vi ble raskt enige om at herrene kunne slå vannet akterut, helst mellom dinghyene som lå der og ventet. Etter å ha siktet lenge og nøye innen vannlating var jeg helt sikker på at det manglet en dinghy og det var ikke vår, så da var det duket for en nattlig redningsaksjon av dinghyen til Åge. Truls og jeg tok oppgaven og satte av sted ut i nattens mulm og mørke, og med en rimelig god porsjon flaks fant vi den etter knappe 15 minutters rask gange, slettes ikke verst. Så da bar det tilbake og vi kunne feire kvelden fangst….

 

Dagen etter besøket hos Åge og Truls var det et sterkt behov for fysisk aktivitet så vi siktet oss inn på ikke snauere enn det høyeste fjellet på øya. Dette fjellet er minst like høyt som Varingskollen og kanskje høyere også, for de som har forstand på det da. I 40 varmegrader er det tøft nok og vi fikk nok svettet ut det ene og det andre. I tillegg til haner og høner møtte vi en masse geiter og geitekillinger og nesten alle fikk en liten gresstust å knaske på. Og Jon fikk omsider plukket en tørket belgfrukt fra et tre, en lang belg på 50 cm som han gikk å ristet på resten av turen og mente var et glimrende instrument. Vel nede fra toppen fant vi en veldig hyggelig lunch restaurant ved vannet og med beste utsikt over et yndet fiskested for en flokk pelikaner, et fantastisk skue å se de store fuglene på nært hold når de stupte etter fisk.

Tatt fra toppen på andre siden av øya, får et ganske bra overblikk av nordøstlige siden her. Og herfra ser vi den bittelille flystripa på øya, var ikke store maskinene som kunne lande her nei.

Opp ene siden på grei kjerrevei, ned andre siden i lavt krabbegir og periodevis på alle 4.

Imponerende og se de store pelikanene som stupte i sjøen og mesket seg med fisk. Satt ved lunchbordet og knipset i vei.

Koselig lunch restaurant. Det store glasset på bordet er en lokal rumpunch de har kokt sammen, smake den som tør...

 

Så seilte vi videre nordover og valgte et stopp på Pigeon Island, en liten øy rett vest for Guadeloupe halveis opp nord.

Vi hadde fine seilforhold men ikke spesielt mye vind, så da passet det fint å starte watermakeren og lage litt vann samtidig som vi seilte. Og mens Trude bakte banankake fisket vi litt også. Og jaggu, mens vi holdt på med det hele, da skulle fisken bite. Jeg ropte på Trude, hjelp kom og ta fiskestanga, for jeg var jo opptatt med å trimme seil. Trude kommer opp med armene fulle av banankakedeig og mel på nesetippen og kikker dumt på meg, ja jøss…! Okei, på med autopilot, sjekke at watermakeren snurrer og går som den skal, og så begynne å sveive inn fisk. Jaggu er det liv i en tunfisk på 5-7 kilo ja, ned på lavgir på snella og legge trykk på ja., men opp skal du og til deilig middag skal du bli. Trude sto klar med ei flaske brennevin (for anledningen gin) og tuna fikk en god klunk gjennom gjellene og vandret umiddelbart på fylla og ble mye enklere å håndtere. Det ble slakt på reserveplanken vår, ut med 2 store filetter og resten gikk på sjøen, fy for et missbruk men vi er nå bare 2 om bord da.

 

Yess yess, fine fisken sin det da. Den var altså minst 60 cm mellom øya, må ha krympet litt når bildet ble tatt.

Ble litt av et blodbad bak på Dory ja, men greit å skylle av igjen da

 

Pigeon Island går for å være et av de fineste stedene på Guadeloupe å snorkle og dykke og det kan vi nok skrive under på. Her fantes mange flotte fisker i alle størrelser og farger, og sannelig fant vi en stor Langusta også (hummer).

Vi var heldige og fant en ledig moring i en av de 2 buktene det er mulig for oss besøkende å legge seg i. Det er ikke lov å ankre opp her, så finner du ikke moring er det bare å reise videre, om ikke du har en liten lettbåt å trekke opp i fjæra da.

Vindforholdene er noe underlige og spesielt når det ikke blåser stort. Så i løpet av første kvelden snudde Dory 180 grader og satte kjølen godt ned på et korallrev, ikke så bra, i alle fall ikke for revet. Vi var nok litt for store for denne plassen, men da var det bare ut å dykke og sette en akterline ned på bunn til nabo moringen, så lå vi så fint så.

 

Etter et par dagers opphold på Pigeon Island gikk vi videre til Portsmouth og møtte igjen Gry og Bård. Natten innen vi kom frem hadde det blåst ganske kraftig her hvor flere av båtene hadde dragget og en katamaran hadde løsnet og smelt inn i en annen båt. I følge Gry hadde det vært et skikkelig dragshow!

 

Er ikke alle stedene det er tilrettelagt for parkering av dinghy, men opp og frem skal vi

 

Også her la vi ut på en liten ekspedisjon, botanisk hage og som de selvfølgelig hadde plassert på toppen av en kolle. Men vi har da ikke vondt av å trene oss litt.

 

Tja, Jon knipser bilder av palmer og trude titter på, tja....

Veldig fine flamingoer da, utrolig at de lange pipestilkene av ben kan bære de

Også en dam full av store feite karper som kaster seg over hverandre om de tror at det vanker noe mat.

Nesten litt Harry Potter over disse trærne her da

 

Antigua, English harbour:

English Harbour er en naturlig havn og bosetting på øya Antigua , i helt sør på øya.

Stedet tar sitt navn fra den nærliggende havnen der Royal Navy etablerte sin base for operasjoner for området i løpet av det syttende og attende århundre. English Harbour er et senter for båtliv, spesielt seiling. There are two sheltered deepwater harbours nearby; English Harbour itself and Falmouth Harbour . Det er to lune dypvanns havner i området, English Harbour og Falmouth Harbour.  English Harbour er best kjent for Nelsons Dockyard , som okkuperte stedet for den britiske marine basen. Her ligger restaurerte bygninger og andre historiske gjenstander fra kolonitiden av verftet, spesielt den tiden det ble befalt av Horatio Nelson.

 

English Harbour ble raskt et samlingspunkt for etablering av en marinebase i Antigua. Med sin posisjon på sørsiden av øya mente den britiske marinen at det var godt posisjonert for å overvåke den franske naboøya Guadeloupe . Additionally, the harbour is naturally well-suited to protect ships and cargo from hurricanes. I tillegg er havnen av naturlige grunner godt egnet for å beskytte skip og last fra orkaner. I 1671 var det første registrerte skipet som gikk inn i English Harbour en yacht, "Dover Castle." Det var chartret til Kongen av en oberst Stroude for bruk av guvernøren i Leeward Islands da han besøkte øyene under hans jurisdiksjon og " jaget pirater. "

 

Den første referansen til forsvaret av English Harbour skjer i 1704 da Fort Berkeley ble oppført som en av de tjue fortene etablert rundt kysten av Antigua. 1707 marineskip brukte English Harbour som en stasjon, men ingen fasiliteter hadde blitt bygd for skipsvedlikehold eller reparasjon. I 1723 var English Harbour i jevnlig bruk av britiske krigsskip og i september samme år hadde havnen fått et rykte som en trygg naturhavn når en orkan feide i land 35 skip liggende i andre havner i Antigua, mens HMS Hector og HMS Winchelsea , begge fortøyd i English Harbour, led ingen skade. Snart begjærte britiske sjøoffiserer bygging av reparasjons-og vedlikeholdstjenester i English Harbour. I 1728 ble den første Dockyard, St. Helena bygget på østsiden av havnen og besto av en capstan hus for vedlikehold skip, et stein stabbur, og tre boder for oppbevaring av vedlikeholdsutstyr utstyr. Det var ingen kvartaler for verftets ansatte eller besøkende, seilere og sjøfolkene selv utført alt arbeid og reparasjoner på skipene. Marineoperasjoner i English Harbour vokste snart i den lille opprinnelige dockyard og det ble lagt planer for å utvikle den vestlige siden av havnen med flere fasiliteter.

 

Byggingen av den moderne Nelsons Dockyard begynte i 1740-årene . Slavearbeidere fra plantasjer i nærheten ble sendt for å jobbe på skipsverftet . Bygningene og bryggeanleggene i Dockyard som står i dag ble bygget mellom 1785 og 1794. I 1889 forlot Royal Navy Dockyard og den begynte å forfalle . The Society of Friends of English Harbour begynte restaureringen av byggene og området i 1951 og et tiår senere ble det åpnet for publikum . Blant de opprinnelige bygningene er to hoteller, et museum , håndverk og mat butikker , restauranter , og en stor marina og med turstier over store deler av den omkringliggende nasjonalparken .

 

Koser oss med en iskal drikke i bakhagen til hotellet. Ble med denne ene, fyttikatta for noen priser!

Rundtur, ut å kikke på fortsmuren ved innseilingen til English harbour. Her ved siden av vakthuset, i bakgrunnen skimtes krutthuset.

 

Etter nok en fin seildag kom vi frem til Antigua og English harbour. Dette er uten tvil et av de finere stedene vi har vært i, i alle fall av de regulerte havnene. Vi fant oss en flott plass i første bukta og ankret trygt på knappe 5 mtr dybde. Morgengry kom en liten stund etter og fant seg en plass ikke langt fra oss. English harbour med Nelsons dockyard har masse å by på å se på og vi måtte inn å kikke her flere ganger.

 

Er en del store båter her ja, litt annen prisklasse en hva vi ligger i

Siste karen som rodde denne her het Norrman. Denne båten har vært over atlanteren hele 4 ganger, det er en drøy rotur.

 

Vi fikk også med oss en kveld hvor det ble feiret sjømatfestival uten at vi syntes det var spesielt ”breathtaking”. Derimot fikk vi tatt oss flere flotte turer i området og opp på topper. Bare vi har med oss nok vann er det bare å tråkke i vei, gjennom kaktusland, opp høyder og flotte utsiktspunkter.

Se der nede ligger Dory jo :-)

Også opp fjellet på andre siden av bukta ...

Ferdig med en av turene, denne gang sammen med gry.

 

Ene dagen vi skulle etterfylle vanntanken begynte watermakeren å fuske. Trykket på høytrykkspumpa falt, ble ustabil og vannkvaliteten ble dårligere, ikke bra. Jeg kjørte full rens av anlegget med tilsetningsstoffer av samme type som bryggeribransjen benytter for å rense utstyret sitt og byttet alle filtre uten at dette hjalp. Jeg ringte en lokal watermaker service kar som kunne komme om bord i løpet av ettermiddagen dagen etter. Etter å ha hentet karen på brygga og kjørt ut til Dory, tok det bare 2 minutter før han hadde funnet feilen. Vi har et quick fit skjøtesystem på vannrørene og han sa at her har dere garantert lekkasje av luft inn i systemet. Så da var det bare å handle inn nye armerte flexislanger med skikkelige slangeklemmer, og dermed var problemet løst, gudskjelov. Vi manglet altså vanntilførsel i et døgn og det var helt krise. Lurer på hvordan seilere uten watermaker klarer seg?

 

Etter å ha ligget mange nok dager i English harbour var det på tide å flytte på seg igjen. Indian Creek var målet, noen knappe sjømil nordover. Vi gikk videre sammen med Morgengry og siden de gikk ut før oss var de først inn i Indian Creek også. Men nesten helt inne i bukta stanset de, bakket ut og snudde igjen. De hadde knapt 20 cm under kjølen og det var trangt som pokker, nei da går vi for Mamora bay istedenfor.

 

Oppe på toppen i bakgrunnen ligger palasset til Eric Clapton

 

Mamora bay, en flott bukt med gode ankringsforhold innenfor revet som skjermer for atlanterhavssvellene. Lange hvite sandstrender men dessverre okkupert av en hotellkjede, St.James Ressort Hotel. Men det var veldig flott her, vi ble i noen dager innen vi skilte retning med Morgengry som skulle tilbake til English harbour, vi ønsket å gå videre på østsiden av øya.

 

Var å ruslet litt inne på hotell anlegget, flott og dyrt sted. Vi tok en dag på stranda og det kostet ikke noe

Langsomme barn på stranda, javel ??

 

Nonsuch Bay, Green island. En helt fantastisk plass og ankre opp. Trygt på innsiden av en lang rekke med korallrev som skjermer hele Nonsuch bay fra Atlanteren. Her ligger vi tilnærmet ved verdens ende og ser utover åpent hav på ene siden og øyer med hvite palmestrender på andre siden. I tillegg fikk vi en lang periode med helt vindstille, helt flatt Atlanterhav som speiler seg utover. Og det å dykke på disse revene er en drømm…….

 

Trude styrer Dory med fast hånd inn mellom revene.

Akkurat her vil vi ligge, jada dette er slik vi vil ha det.

Og når jeg snorklet ute på revet og kom over denne conch`n her, ja da var det gjort. Veide ganske mange kilo også.

Men å tilbrede dette dyret det hadde vi vel ikke helt peiling på. Men neste gang skal den snittes fersk og legges på grillen, tipper den blir mør og fin da :-)