Gran Canaria, klargjøring til atlanteren

Gran Canaria, klargjøring til atlanteren

Gran Canaria 17 november

 

Vi er fortsatt på Gran Canaria, midt i alle forberedelsene for seilturen ”over dammen”.

22 oktober kom vi frem hit og har siden det arbeidet hardt for å komme i orden.

Vi har fortsatt en liten rest igjen på mangellisten fra sikkerhetssjekken, men nå ser vi lyset i tunnelen i alle fall.

 

Hydrovane vindroret kom levert med DHL uken etter at vi kom hit, så her var det bare å sette i gang med monteringen. Gudskjelov var det ikke helt for jævl… å komme til boltene fra innsiden, men lett var det ikke. Har funnet ut at kroppen kan vris og vendes i helt nye og hittil ukjente vinkler ja.

Stolt nå, montert helt på egenhånd. Ja og med masse hjelp fra kjærsten min og da...

For å sikre installasjonen godt nok var det behov for kraftige stålplater som mothold til boltene fra innsiden og da var det godt å ha han StålJohn ja. StålJohn er Norsk og har bodd i båten sin her i Las Palmas siste 8 årene. Han har fult utstyrt sveiseverksted om bord i båten, kanskje ikke helt vanlig nei. Men flotte stålplater og mange hyggelige samtaler har det blitt.

 

Mer solcellepaneler må til, her skal det lages strøm!

Litt lenger nord på øya fant vi et sveiseverksted som er spesialisert på rustfritt stål og som kunne hjelpe oss med å lage en ramme for feste av det store panelet vårt. Mål ble tatt og skisser laget i mange varianter, så bar det av gårde til inoxgutta for å forklare på stotrende engelsk/spansk hvordan det hele skulle se ut. Vi forstod hverandre helt utmerket selv om vi ikke forstod en skitt, språkbarrierer ble brutt og tegn og fingerspråket ble løftet opp i nye dimensjoner. Etter en kontroll noen dager senere kunne vi slå fast at rammen var blitt laget helt etter forventningene, bortsett fra noen detaljer som at de hadde holdt tegningen opp ned og måtte bygge om en del igjen da.

 

Siden vi kom til Las Palmas har vi hatt masse besøk.

Første kvinne ut var Nina J Hun kom 30. oktober og ble en uke. Det ble med snørr og tårer vi møttes og snørr og tårer vi igjen tok avskjed, akkurat slik det bør være.

Flinke jenter det, pusse pusse pusse

Det er bestisene sine det ja

Vi hadde en flott uke sammen. Ut nesten hver morgen for en løpetur på strandpromenaden, soling på dekk eller på stranden, hvitvin og snadder til lunsj. Hyggelige samtaler og møter med andre seilere på kveldene. Midt under besøket av Nina fikk vi tid for å løfte Dory på land. Ikke så hyggelig, men noe som må gjøres. Så da ble vi heist på land og vi kunne starte på understellsbehandlingen av Dory. Hun må flekkes litt med ny CopperCoat og vi har fått den nye propellen som er spesialtbestilt (autoprop). Fin den altså, men jeg synes den vi mistet var like fin….!!! Skulle heller sett at vi hadde den. Men nå skinner den nå så fint den nye også. 

Vi har fått byttet alle sinkanoder, de var godt spist opp. Og vi har fått polert på utsiden. Så nå skinner hun igjen så flott. Nina reiste hjem mens vi fremdeles lå på land. Så da var det å heise kofferten ned og krabbe ned stigen og vinke farvel. Tusen takk for besøket, Nina! Det var så godt å være sammen med deg igjen. Kom veldig snart tilbake.

 

Vi kom oss omsider på vannet igjen, måtte en liten snartur utenfor moloen bare for å føle at vi egentlig skulle være på sjøen. Den nye propellen står til forventingene. Vi gjorde 2,5 knp på tomgang, og på 1800 omdreininger er vi igjen oppe på rundt 7.5 knp. Med gamle originalpropellen så gjorde vi max 5 knp om vi så hadde fullt turtall.  Vi er storfornøyd.

Kom oss så tilbake på plass på G38, hvor Morgengry ventet. Starla var også tilbake. Vi lå på slippen sammen med de også. Det var nå godt å være på vannet igjen. Og veldig godt å få vasket båten skikkelig. Alt er bare skitt og møkk over alt. Nå gjenstår det å få polert dekket også, samt alt det andre som skal gjøres.

 

Har fått trekt ny kabel opp i masten for ny tricolour som vi har arvet fra MariMagi. Det er ikke bare enkelt å få til dette. Det er så trangt at det er ikke snakke om å få 1 mm gratis. Jon i toppen av masten for å dra og trekke, jeg nederst for å dytte og presse…..!! Litt av ett syn der vi hoier og skriker til hverandre i hver vår ende av masta.

 

Så skal den nye batteribanken på plass. De gamle har nå en ladekapasitet på 20 %. Vi skal ha inn 3 nye AGM batterier på 220 amp. pr stk. Trude satt seg da i en taxi for å komme frem til riktig sted hvor batteriene hadde ankommet. Fikk lastet inn 3 x 75 kg, så tilbake til marinaen.

Tok ikke lange tiden, men det ble en fryktelig dyr tur.

Ohh, en pust i bakken her ja. Sitter på batteriene og tar en kald øl

Det er litt vel mye å gjøre akkurat nå, så når Jon kikket ned på batteriene, så man at all futt bare forsvant…. ! Her var det nok bare å sende inn et rescue team. Så da kom Pompel og Pilt elektrikerene og tok hånd om dette. Og det var nok lurt, det viste seg at ledningene ikke satt skikkelig på de gamle batteriene, og Jon hadde høyt sannsynelig bare flyttet føttene fra de gamle til de nye og  gnisninger og brann kunne ha blitt en relativt stor utfordring.

Vi har også fått byttet til den nye dynamoen som vi mottok sammen med WaterMakeren i Lisboa. Så nå har vi masse solcelle paneler, ny dynamo og nye batterier til å putte all strømmen på. Så da får vi bare håpe at alt fungerer. Muligheten er i allefall tilstede.

 

Vi har som sagt hatt veldig masse besøk nedover, og det har vært så hyggelig. Neste par ut var Rigmor og pappa Geir. De har fått låne leilighet i Arginegin og kom på besøk opp til Las Palmas. Hadde med seg masse gaver også J Blader, firkløver, bøker og til og med julegave. Kjempe godt å se de igjen. De ble noen timer og vi hadde en hyggelig middag sammen før de reiste sydover og til varmen igjen. Varme er det ikke så mye igjen av her i Las Palamas, så fort solen er vekk så er det bare å begynne å kle godt på seg.

 

Fredag den 8. november var det god tur party for ARC + som har avreise til Cape Verde den 10. november og så videre til St. Lucia. Og det ble litt av ett show. Det var noen kostymer som man sjelden har sett maken til og det var full fart på dansegulvet til langt på natt. De som skulle reise om noen dager fikk nok slukket litt av nervøsiteten her.

Jaggu fine kostymer her du ;-)

Elisabeth og Trude koser seg på fest

Vi vinket ARC + vel av gårde søndag den 10. november. Og merker at det nå begynner å dra seg til og at vi nå må snart begynne å få ting på plass. Og TO DO listen ser ikke ut til å bli mindre, den blir bare lenger og lenger….!

 

12. november kom Kai og Martin. Det var så godt å se de igjen. De får jo nå med seg hele ARC showet. Vi har 2 ekstra pass, så de kommer inn der vi skal. Det er mingling hver kveld kl 19.00. Hvor det er en sponsor for hver kveld som har gratis drikke og noe snacks. Det er seminarer av forskjellige slag også hver dag.

 

Og ene dagen var vi av gårde for å plante trær. Vi trodde vi symbolsk skulle plante ett tre hver, men det var faktisk 280 trær som skulle plantes og vannes. Så det ble noen hakketak og noen runder med bøtter kan man si. Uansett så er det jo hygglig å gi noe tilbake, så fikk man jo en god treningsøkt på kjøpet.

Og hullene skulle graves med spader som sikkert var 100 år gamle, med løse skaft som hele tiden falt av.....

Også skulle plantene vannes da. 3 bøttr til hver plante, langt nedi lia ifht hvor de hadde lastebilen med vanntønnene da.

Ut på tur, aldri sur

Hun her lagde nett med pinner for å støtte opp alle plantene vi skulle grave ned.

Ett par dager etter Kai og Martin kom Mads på besøk. Mads var den første som sa han skulle komme til Las Palmas. Tror han nevnte det allerede i juli! Han kom akkurat tidsnok til å få med seg WIG Party. Gry fra Morgengry hadde vært ute å handlet parykker til Jon og meg, med den beskjeden om å ta med de styggeste hun fant! Synes hun greide den oppgaven utrolig bra….! Det ble en utrolig morsom fest og vi koste oss stort alle sammen.

PAAAAARTY......

Midt opp i alt dette, så skal vi jo også ha med oss ett ekstra crew over til St. Lucia. Det er veldig mange som bare kommer rundt for å høre om det er noen som har ledig plass, og det henger lapper rundt over det hele. Men vi har egentlig allerede bestemt oss for å ta med Rudy.

Rudy har kontaktet oss på siden vår og vi synes at han virker ok. Men vi vil nå gjerne snakke med han først. Så den 15. november kom han om bord og vi fikk snakket med han.

Rudy er en franskmann på 25 år. Har reist mye og jobbet i veldig mange land. Har Yacht Master fra Sør-Afrika og er en veldig hyggelig ung mann. Rudy fikk også med seg både Wig Party og Åpningsfesten. Rudy og Martin går godt overrens så Martin har tatt litt ansvar når det har vært mye besøk og mye norsk tale.

Offisielle åpningen av ARC, hvor vi gikk i tog langs bryggene. Alle nasjoner hadde et flagg utdelt for å representere med rette farger, nesten litt som åpningen av OL?

Men som normalt og slettes ikke uvanlig, nordmenn stiller sterkt med egne farger, og vi dominerte hele toget. Ble litt 17 mai over det hele, spesielt når vi begynte å rope Hurra Hurra Hurra

Og selvfølgelig måtte Dory bli med, tross alt eneste båten med eget logo flagg.

19. november fikk vi stor innrykk fra dalen J Da kom Inger, Line og Hege. Tom var på telefon ett par dager før, og ville ordne med litt ekstra stas for Hege og damene på rommet når de skulle komme. Det skulle være 22 røde roser og 2 flasker champagne. Jeg måtte delegere dette videre til Kai som tok oppgaven seriøst, men ble litt usikker på om det egentlig skulle vært 2 roser og 22 flasker champagne eller omvendt. Det ene hørtes mer riktig ut enn det andre J

Hege ringte når de hadde landet og vi møtte de på en italiensk restaurant litt senere, men der var vi inne for ett nytt gledes sjokk. For der var ikke bare Inger, Line og Hege, men også Ingunn og Frode + ett nabopar fra Lindøya som også var på ferie i Las Palmas.!!

Det er jentene sine det ja, eller rettere sagt mine :-)

Etter hva vi forsto så var Frode like overrasket som det vi var, for han viste heller ikke at han skulle på ferie før han ble dyttet om bord på flyet tidlig morgen …..! Det var bare så super super hyggelig å se alle sammen. Så da ble det litt snørr og tårer igjen da.

Vi har nok følt litt dårlig samvittighet for alt besøket som har kommet ned. Det er så utrolig mye som skal gjøres så vi har nok ikke hatt tid til å være så sosiale som vi hadde ønsket.

Så det ble kvelder og netter som ble disponert der. Nå i disse dagene er det bare så utrolig mye som skal på plass.

Det siste måltid, perfekt pressentert og andektig fortært, i veeldig godt selskap.

Bare all denne maten!!!!! Beregne mat og drikke til 4 stykk i min 27 dager -  det er MYE mat og MYE drikke det! Og jeg kjenner at dette er jo bare helt håpløst. Det skal være tørrvarer, ferskvarer, frukt og grønnsaker (som holder lengst mulig), boksemat som skal kunne brukes når det er tomt for fersk mat. Ikke vet vi hvor lenge frysematen holder, om den holder i det hele tatt. Så må man ta hensyn til om alt går galt, så man ikke har noe koke med?!!  Tørr pasta kan være litt kjipt å sitte og tygge på i lengden…! Og hvor mye skal man ha av alt??

Der kom Martin inn som den reddende engel!! Martin som er utdannet kokk har litt mer erfaring med å beregne porsjoner og ikke minst innkjøp av alt dette. TUSEN TAKK, Martin!!! Helt uvurderlig hjelp!

Martin tar en pust i bakken, innen han iler videre til neste butikk

Kai som er rørlegger har vi brukt til å få montert inn saltvannspumpe i byssa, en fotpumpe hvor vi kan bruke saltvann til alt skylle, vaske og annet behov. Den fungerer helt utmerket J Tusen takk, Kai! Det er utrolig mye vann man bare bruker til spillvann. Så denne kommer vi til å ha god brukt for hele tiden.

Dette kan du Kai, fungerer perfekt!

Mads ble satt til å polere dekket sammen med Kai. De var brukenes sånn til å fra J Det ble pusset litt, sovet litt og så regnet det litt. Mads og Kai har tatt jobben som Las Palmas Nattens Helter på alvor, så da kan jo dagene bli litt slitsomme. J

Mads tar også en pust, tross alt slitsom i sola og all denne poleringen

Rudy flyttet om bord 18. november, natt til 21. november kom får siste crew Thomas Furu.

En 20 år gammel gutt fra Ammerud som i utgangspunktet seiler med Oda.

Thomas fikk plass for passasjen allerede mens vi lå i Porto Santo, men vi har jo ikke snakket så mye med han og vi var vel like spente på han som han har vært på oss, men det har gått utrolig bra. Rudy og Thomas har blitt satt i jobb med alt som skal gjøres før avreise. Vi er ikke sikkerhetsklarert ennå og vi skal ha Jerry the Rigger om bord for å gå gjennom alt fra masten til alle splinter og andre bevegelige deler om bord. Så de blir sendt rundt omkring og opp i masten for å fikse det som skal gjøres der. Vi har fått sydd nye sikkerthetsliner langs dekk. Polstret steder som kan ødelegge seilene og teipe rundt alt som kan slites og mistes.

Arbeidsledige er de helt klart ikke.

Foreldrene til Thomas var nede på en ukes ferie i Las Palmas og kom bortom en tur for å se Thomas vel fremme på båten og vel av gårde. Når de kom bortom var alle som en borte hos Sjømannskirken som hadde invitert alle norske bort på vafler og kaffe. Jeg var den eneste igjen på båten og det ble ikke bedre enn at foreldrene til Thomas også ble satt i arbeid….!! Så da ble det sydd nett til Parasailoren som vi skal ha i forpiggrommet.

Vi ble alle invitert på lunsj med foreldrene til Thomas og det var veldig hyggelig av de. Og takk for hjelpen til dere også J

 

Har også fått en kjapp seiltur ut med Thomas fra Parasailor som hjalp oss med å få satt opp seilet slik det skal være og vist oss i store trekk hvordan dette skal gjøres.

Dette er første gangen vi i det hele tatt har hatt seilet ut av posen sin! Og du og du hvor flott det ble ;-)) Veldig greit å få sett hvordan dette skal gjøres, slik at vi ikke hadde begynt bare med gjetting. Vi seilte i 4.5 knp på 4.5 knp vind. Gleder oss stort til å få prøve seilet skikkelig.

Opp med påsan, her skal der seiles ja.

Se så fint seil da dere :-)

Jeg har hatt en dag hvor jeg har tatt ”litt” fri for å handle julegaver. Hege skulle være med meg, så hun kom bortom ca kl 12.00 så tok vi syklene inn til sentrum. Vi var en runde rundt katedralen og så var det jo nærmest tid for lunsj. Og Inger og Line var på tur for å kikke på katedralen, så da møttes vi og tok oss en lunsj og Sangria. Første jeg faktisk har drukket noen gang?! Kjempe godt og veldig hyggelig. Men så var det denne shoppingen da, det er bare helt håpløst å shoppe på kommando, finner jo ingenting.!! Så det ble utrolig stusselig julegaver i år. Det må jeg få ta igjen ved en senere anledning. Hodet er definitivt ikke der. Men fikk nå handlet det siste av maten så da er det i alle fall i boks.

Muttern og søssene nyter sangeria, kos da

Lørdag var jeg ute å handlet grønnsaker. Og Inger kom for å hjelpe meg å vaske og pakke dette etter beste evne slik at det skal holde seg lengst mulig. Vet ikke helt om det fungerer, men får man finne ut av etter hvert.

 

På kvelden kom de alle sammen mannsterke bort til båten. Og de hadde med seg den beste gaven vi kunne få. De har greid å samle inn masse adventsgaver fra alle kjente og kjære i dalen. Det er bare så hyggelig, så da ble de jo snørr og tårer da….! Og så hadde de med seg pinnekjøtt og Toro kålrabistappe. Så nå blir det jul allikevel.

Eplepynt :-)

Tenk å ha så mange flotte, gode mennesker her nede sammen med oss. Det er stas det!

Så kom avreisedagen…….!!

Og alt står fortsatt på hode. HJELP!!! Alle som ville komme å se oss vel av gårde, fikk ikke komme lenger enn på brygga. Båten ble vasket under beina på folk og de ble satt til å vaske sko, sykler og badefliser. Jeg måtte få vasket ut alt etter håndverkere og alt vi har dratt om bord. Vet at det ikke lar seg gjøre når vi kommer på sjøen.

Jon sprang frem og tilbake og fikk checket oss ut slik at alle papirer skulle være riktige.

SÅ en halvtime før start får vi rett og slett ikke gjort noe mer. Det vi ikke har om bord eller fått gjort, får vi ikke gjort noe med før om 2800 nautiske mil på ett helt annet kontinent!

Det var bare å begynne å puste med magen og få i seg litt mat og drikke som vårt besøk har måtte besørge på egenhånd og til oss. Det er godt det er noen som tenker på den slags også.

Kaffe og boller, godt med en nedsitt mellom slagene.

Takk alle sammen for at dere passer på oss J

Så var tiden kommet for at vi skulle kaste loss. Nok en gang snørr og tårer…..!!!

De var mange som vinket til oss der på kaia; Pappa Geir & Rigmor, Mamma Inger, Line & Hege, Ingunn & Frode og ett vennepar av Geir og Rigmor. Vi setter utrolig pris på at dere tok dere tiden å komme ned for å si hei; og hadet igjen J Håper vi sees veldig snart igjen.

Utseilingen fra Las Palmas var ett skue, det var masse av mennesker og korps som var over alt og sto å vinket oss vel av gårde. Bort over hele strandpromenaden var det masse mennesker som vinket. Det er litt av ett sirkus alt sammen. Vi har fått mange gode venner på de andre båtene som også er med, og det er rart å vite at neste gang vi sees så er det i St. Lucia.

Lykke til alle sammen! Seil trygt og forsiktig, vi skal følge dere på ARC loggen. Det blir full konkurranse J