Guadeloupe - Antigua - St Marteen - BVI og rett vest!

Guadeloupe - Antigua - St Marteen - BVI og rett vest!

Guadoloupe - Antiqua

Morgenen etter at  Ninni og Arild reiste hjem og vi var klare for å sette kursen tilbake til Antiqua kom delfinene!!! Vi hadde håpet å få sett de mens vi seilte sammen med de, men dengang ei.

Derimot kom det en stor flokk inn i havnen i Deshais like før vi lettet anker, de svømte så stille og rolig mellom båtene og de ble kjempe lenge. Mange fikk på seg snorkler og svømmeføtter og var ute og badet sammen med dem. Noe slik har vi ikke opplevd tidligere. Dessverre kom de en dag for sent til at Ninni og Arild fikk oppleve dem.

 

Overfarten til Antigua gikk veldig fint og vi hadde flotte seilforhold hele veien. Vi ankom Jolly Harbour kl 16.30. Og område rundt Jolly Harbour er bare ett helt fantastisk fargeskue. Havet er så grønt/turkis/blått og utrolig klart. Det går nesten ikke an å beskrive fargene som er her.

Og det skortet ikke på lange og fine strender her heller, et skikkelig badested ja.

 

Innseilingen til marinaen går i en utgravet “kanal” så man får holde seg innefor stakene. Bebyggelsen ved innseilingen er også flott, mange feriehus og utleieboliger med terrasse helt i sjøkanten med egen båtplass til relativt store båter. Hele Jolly Harbour er ett lukket område med noen hoteller, utleie boliger, en av de flotteste badestrende vi har sett til nå, tennisbaner, golfbaner, båtslipp og en reltativt stor dagligvarehandel, barer med full karoke på kveldene (ikke like vellykket), liveband, rett og slett alt man trenger for et vellykket opphold, om man da ser bort fra karoken. Vi fikk vasket båten fri for saltvann og vasket tøy hos laundry “damen” . Veldig behagelig måte å få vasket tøyet på. Innlevering - henting 5 timer etter, ferdig vasket, tørket og brettet.

Hmm, rekkehusleilighet med egen båtplass, ikke gæærnt det da :-)

 

Vi ble noen ekstra dager i Jolly Harbour da det var meldt ganske kraftige vinder mot St. Martin som er vårt neste mål. Vi brukte en av dagene på golfbanen. Det begynner å bli lenge siden vi har svingt noen køller og vi var litt spent på hvordan dette ville gå. Vi fikk utlevert noen slitne golfbager og greie køller. De hadde en green vi kunne prøveputte litt før utslaget. Det var vel ikke den mest travle banen, så vi kunne gå når vi ville og i tempo som passer seilere. Banen var flott og lettspilt. Men full av hull, ikke bare golfhull, men også jordrottehull. Og på hull 4, så landet ballen til Trude 2 meter fra en dø jordrotte.....! Ikke så veldig stas akkurat. Beplantningen på golfbanen var også flott. Flotte palmetrær og ikke minst pølsetrær. Etter ni hull ga vi oss. Det var begynt å bli rimelig varmt og noe kaldt og drikke fristet, så vi heiv oss på syklene for å se hva vi kunne finne. Og det ble en øl eller to på en sportsbar hvor det kom ett jazzband og spilte etterhvert.

 

Etter 3 netter i Jolly Harbour var vi veldig klare for å komme oss videre. Vi var rimelig fornøyd av karokekveldene og var klar for en stille natts søvn. Vi seilte over til Nevis og St. Kitts. Disse øyene ligger tett ved hverandre og St. Kitts er vel den eneste øyen i Karibien som har aper. Vi kom frem rett før solnedgang og ble liggende på vestsiden på Nevis. Kjempe klart vann her også, og Jon som var ute for å sjekke om ankeret vårt hadde lagt seg skikkelig påstår at det også her så ut som en golfbane. Med sandbunkere med jevne mellomrom. Ankeret hadde lagt seg flott midt i en bunker :-)
Solnedgangen vi fikk her var utrolig flott. Solen rett ned i sjøen. Og det var deilig å nyte stillheten igjen og slippe utrolig dårlige karokesangere....!

 

Vi reiste tidlig dagen etter med retning mot St. Martin som er en øy delt mellom Frankrike og Nederland. Vi hadde veldig lite vind og vinden vi fikk var rett bakfra, platt lens. Med andre ord en fantastisk dag for å seile med paraseiler. Denne har vi ikke fått brukt i karibien i det hele tatt. Mest fordi vi har hatt mer enn nok vind til å fylle seilene vi har. Vi koblet opp alle skjøter og fikk trinsene på plass etter beste evne og husk. Og vi var rimelig spente når vi dro opp strømpa på seilet om vi hadde gjort det riktig. Og du verden, det er bare litt av ett seil... Det sto bare helt fantastisk, vi var helt nede i 4 knop vind og like støtt sto det. Det kom også noen vindkuler på 18 - 19 knop og det gikk like flott. Som vi koste oss den dagen :-) Vi ankom St. Marten rett før solnedgang.

Vi fant en radiokanal som spilte nonstop country og svisker, da er det bare å få på seg hatten og tralle med :-)

Vannet er så turkis at det nesten gjør vondt i øynene


 

Sint Maarten & St. Martin er som nevnt delt mellom Frankrike og Nederland. De har basert seg heljhertet på turisme med mye shopping og casinoer og hele øya er en stor taxfree butikk. De har to av karibiens største båtbutikker og kan staffe det man måtte ønske. Her har de også veldig mange båtrace man kan delta i. Noe som er veldig populært blandt seilere.

 

Øya er delt i to, den nordlige delen er fransk og den sørlige er nederlansk. Det er en artig historie til denne delingen som kanskje ikke er helt historisk korrekt. Den sier at de franske og nederlanske var så sivilisert at i stede for å slåss over øya, hadde de en franskmann med en flaske vin under armen og en nederlender med en  flaske gin under armen. Så drakk de hver sin flaske og gikk mot hverandre, og der de møttes ble delingen av øya.

Franskmennene fikk litt mer land siden ginen var sterkere enn vinen.

På den sørlige delen, nederlanske, er det en stor innsjø som er en av grunnene til at de bosatte seg her. St. Martin har også vært produsenter av tobakk og sukker. Når sukkermarkedet kollapset så begynte den lange kampen gjennom nedgangstidene med å gjøre hele øya dutyfree. Dette var et endelig faktum i 1939.

 

Vi ble liggende på anker utenfor Simpson Bay, som er en kjempe stor bukt. Her ligger man inne i en egen bukt som er stengt med broer og det finnes flere marinaer, butikker etc. Inn og utkjøring er 3 ganger pr døgn. Vi brukte “hele” første dagen på å kikke i båtbutikkene. Utrolig hvor lang tid man kan bruke her. Gå rundt å kikke og finne noen skruer her, kjenne på nye tau der .... !! Jeg tror man kan bli litt smårar av å seile :-)  Men Jon fikk da omsider kjøpt et nytt anker som reserve og et nytt hjul til ankervinsjen som var begynt å bli ganske så slitent nå.

Det var veldig mange dinghybrygger her inne, plass til alle ja.

 

Når vi kom tilbake til Dory, ser vi at Eventyr har ankret opp bak oss. Det var veldig stor stas.
Eventyr med Anders, Elisabeth og Thorvald har vi ikke sett siden St. Lousia. Og det er moro å høre hva de har opplevd siden sist.
Eventyr er nå på proviantering for overfarten hjem igjen, og vi henger oss på shoppingtrenden og blir med inn på ett stort provianteringsbutikk som vi har hørt frakter tilbake til brygga. Så vi hiver oss på bussen sammen med de og får handlet inn litt vi også. Vi fyller opp dingyen til Eventyr så bare er så vidt det er plass til Anders på toppen. Resten av varene og mannskapet får plass i dingyen vår. Så da er det bare å håpe at vi ikke velter er blir overrasket av en regnbyge.

 

Se så stor handlevogn, lurer på om jeg klarer å få topp på denne gitt?

Venter på lastebilen som skal frakte varene for oss.

Ble da litt

 

Jon var litt rastløs og tenkte at nå var tiden inne for å bygge nye hyller i høyskapene ombord. Vi trenger mer hyller, har ikke så mange lange kjoler og dresser lenger nei. Så da bar det avgårde for å handle materialer da.
Føles litt rart å tasse rundt i shorts og sandaler inne på en stor trelasthandel.

Fikk jammen haike tilbake med plank og spiker. Karen med lastebil hadde med seg sønnen fra skolen, han tittet forundret på Jon, hadde vist ikke sett så mange vikinger før. Etter 30 sekunder hoppet han opp på fanget og ville helst sitte der til de kom frem.

 

For å få skikkelig oppdateringer kommer Eventyr på middag til Dory den ene dagen, og så er Dory på middag hos Eventyr den andre dagen :-) Det er mange gode historier som kommer over middagsbordene.

 

Så er vi klare for vår første nattseiling siden overfarten av Atlanteren. Vi er nå klare for å gå til BVI (British Virgin Islands)

 

Grunnen til nattseilas er at vi regner med at det tar mer enn 12 timer (dagslys). Avstanden er ca 80 nM. Derfor starter vi fra St. Martin kl 17.30 for å få satt seilene før det blir mørkt, og så vi ser hva vi driver med når vi kommer frem om morgenen.

 

Vi planlegger det slik at vi går sammen med Eventyr over. Og vi har VHF kontakt med de gjennom natten. Det regnet i bøtter og spann på dagen før vi dro og vi regnet vel egentlig med at dette kom til å vare utover kvelden og natten også. Men noe flaks skal man jo ha, så vi fikk en tørr og stjerneklar natt over til BVI. Kursen vi startet med var å komme til den nordlige delen av Virgin Gordan, men det er mye skjær og rev på den nord/østlige siden, så kl 0500 ble kursen endret slik at vi går sør/vest på Virgin Gorda og Round Rock før vi går opp forbi Fallen Jerusalem og inn til Spanish Town. Når vi endelig ankommer  Spanish Town har Eventyr vært lenge i havn. De hadde rettet inn kursen lenge før oss og sparte et par timer på det. De venter på oss og Jon blir med de inn til customs for å sjekke inn i BVI.

 

Etter at Jon kommer tilbake fra customs tar vi oss noen timer på øyet, og når vi står opp igjen ser vi en kjent båt ankret opp rett bak oss.

Og sannelig er det ikke Morgengry som har kommet. Kjempe moro å se de igjen. Etter kort tid må vi bort for å høre hvordan de har hatt det siden sist. Sist vi var sammen med Morgengry var i Mamora Bay, Antiqua. Nå viser det seg at Gry, på Morgengry, har bursdag denne dagen og inviterer både Eventyr og Dory på middag på kvelden. Det blir en kjempe hyggelig kveld hvor vi hadde spekemat og tilbehør.

 

Trude hadde optimistisk satt en bolledeig og en surdeig denne ettermiddagen og Jon hadde lovet en av sine berømte potetsalater. Men alt skal jo ikke være like enkelt heller. 2 minutter etter at Jon satt på potetene er vi tomme for gass!!!! What to do...??!! Jon hiver seg i dingyen og får tak i en taxi på jakt etter gass på bensinstasjoner og steder hvor de kanskje kan oppdrive noe slik. Han ender opp hos “gassmannen” som har egen gassbil stående på tunet. Men også beskjed om at dette ikke kan ordnes før mandag, altså om 2 dager. Så da blir det å ta med potetkjelen og bollebrettene over til Morgengry og bruke opp dems gass istede. Potetsalaten og bollene ble godt tatt i mot og vi fikk en flott kveld sammen med Gry og Bård og Eventyr.

 

Ut på gassjakt

 

Nå trenger vi å bevege litt på beina igjen. Vi må ut å gå....! Gry og Bård blir med og vi tar beina fatt og går til The Bath og Devils Bay som ligger ca 30 minutters gange fra Spanish Town.

 

Synes ikke dette var værst eiendom

 

Virgin Island ble oppdaget av Columbus på hans andre reise til The New World i 1493. De spanske var ganske egenrådende i karibien på denne tiden og de spanske skipene ble ofte robbet av pirater på vei ut og hjem med gull fra The New World. Piratene brukte Virgin Gordan som sin base i karibien.

Hele Virgin Gorda er i dag Nationalpark. The Bath er en del av denne Nationalparken og ligger på sørvest tuppen av Virgin Gorda. Her er det blitt lagen noen fantastiske formasjoner av granittblokker. Sjøen og lyset lager noen dramatiske effekter. Stranden er kritthvit og snorklingen er fantastisk. Det er laget stier som gjør det enkelt å bevege seg gjennom disse steinblokken og ut på den andre siden og stranden.

Alt er veldig turistvennlig noe som gjør at det er ett godt besøkt sted.

 

Gass expediton

Så ble det tid for å få tak i gass. Morgengry har også noen tomme beholdere som de gjerne vil få fylt og dermed er Anders (Eventyr) Bård (Morgengry) og Jon (Dory) på vei i taxi for å finne “gassmannen” igjen. Jon har avtalt med en taxi at de skal avgårde og blir plukket opp kl 1200 og reiser ut.

Jon leverte vår 11 kg beholder (fra Portugal) på fredag sist han var avgårde, og får vite at han er “a very lucky man”. Gassmannen har byttet toppen på vår flaske og satt inn en ny kobling.  Denne skal nå etter sigene være enkel å fylle hvor som helst...., men det sier de jo alle sammen :-) Vår 11 kg veier nå 22 kg!!??

Bård leverer sine 3 kg beholdere og tar noen steg tilbake, Jon og Anders har nå gjemt seg bak taxien...! Bård får fylt sine flasker som nå veier 6 kg!! Han er nå raus denne gassmannen.

Men gassen ble koblet på og surdeigen som nå hadde stått til heving i 3 dager ble satt inn, det ble kjempe bra. Så da er vi happy og klare for å komme oss videre :-)

 

Nå går turen videre til Virgin Gorda Sound, altså nord på øya der vi i utgangspunktet hadde tenkt å komme inn. MariMagi som vi ikke har sett siden Las Palmas, men som er parhesten til Eventyr, streifer oss på vei nordover. Eventyr letter anker og følger etter. Etter kort tid følger vi også på.

 

Turen nordøst over synes jeg ikke er noe stas. Vi får en skarp kryss og relativt mye vind, noe som gjør at båten krenger en del. Ingenting av dette er verken unormalt eller farlig, men har man for mange dager på anker og dårlig dagsform, så er det ikke like moro. Det er ikke lange biten vi skal, kun ett par timer. Jon og jeg sveiper innom Saba Rock før vi bestemmer oss for å legge ankeret vest på Prickly Pear, Gorda Sound. MariMagi og Eventyr viser seg å ligge på østsiden. Dagen etter forflytter vi oss og går på skikkelig revvandring over på østsiden. Mellom Prickly Pear og Bitter End ligger Saba Rock som er en “idibidi” øy som har plass til èn restaurant og noen strandstoler. Det føles moro å seile på denne måten, så lenge alt går bra selvfølgelig. Vannet er så klart, så der man tror det er 2 meter er det minimum 5 meter. Vi seiler inn Eustatia Sound og legger oss sammen med Eventyr og MariMagi på nordøst siden av Prickly Pear.

Morgengry kommer dagen etter. Der får vi en hel strand nesten for oss selv. Vi blir liggende tett på ett rev, og Jon og jeg tar dingyen ut for å snorkle. Masse fisker og koraller. Det ett flott skue å se alt sammen. Utenfor Necker Island, Virgin Sound er det en sandbanke som ser ut som den har 3 enslige palmetrær. Dette må jo bare sjekkes ut, hadde vært moro å satt opp en hengekøye på en slik øy. Men dessverre, dette var bare plastikk trær som sikkert eieren av Necker Island (privateid) har satt opp. Ser uansett kult ut på avstand.

 

 

Nå får vi endelig oppdatert oss med MariMagi også. De har besøk denne uken av faren og minste søsteren til Jørgen. De har allerede satt opp hengekøye på stranden og vi supplerer med våre 2 hengekøyer. Så nå har vi fått vår egen sigøynercamp også. Eventyr, MariMagi, Morgengry og Dory er nå samlet. Vi har stranddag og koser oss med bading, snorkling og strandspill. Under strandspill går også boocha med eremittkrepser. Noe som faktisk er ganske spennende. Det man trodde var ett tapt kast, kan pluteslig være en vinner... !! Vi avtaler å ta en middag på stranden med bål. Alle tar med seg hva de måtte ha til grillen. Og det ble mye deilig mat og ikke minst drikke. Jon setter opp en egen strandbar og her blir det god servering.

 

Rundt bålet blir det tid for flere skrøner og spill. Denne gangen noe de kaller Mafia. Nytt for alle oss over 40, godt kjent for de under. Jon endte opp død med det samme og med meg som morder??!!! Gudskjelov greide vi oss litt bedre de neste rundene.

 

Vi blir liggende her noen dager til vi begynner bli tomme for mat. Helt tomme blir vi nok aldri, men vi reiser tilbake til Spanish Town, bunkerer inn og reiser videre mot Cooper Island. Vi har nå blitt ett firspann og er nå en hel rekke av norske båter, ja, eller iallefall fire :-) Cooper Island er en øy som ikke har så mange ankringsplasser, men det er blitt lagt ut mange mooringer. Men vi er ikke alene om å ville være her i dag, så det er rett og slett ikke en eneste mooring å oppdrive. Det er også så tett av båter at vi bestemmer oss for å gå til Salt Island. Noe som viser seg å være ett veldig godt valg.

 

Morgengry gikk samtidig med oss, og Eventyr og MariMagi kom ikke lenge etter. Og det tok heller ikke lange stunden før Mari var på VHF og inviterte oss alle sammen over på “lørdagsgraut”. Og det ble nok en trivelig kveld i godt selskap.

 

Palmesøndag ble dagen for ekspedisjoner. Vi møttes inne på stranden og var klare for tur. Vi kom oss ett stykke oppover, men grunnet dårlig skotøy og bekledning valgt de fleste å gå ned igjen. Det var veldig tørt og mye kratt, så det ble noen skraper på beina. Selv var jeg utsultet på å gå litt i “fjellet”, så jeg karret meg rundt på de fleste toppene. Salt Island er en ubebodd øy med noen få tomme hus. Det er en stor innsjø av salt her som tidligere var veldig viktig for skipene i den britiske marine. Man kan fortsatt få kjøpt salt fra Salt Island, eller man kan plukke det selv, vaske og tørke det og lage sine egne gaver.

 

Da jeg kom tilbake fra min runde rundt på kollene, var de andre i full sving med å fange kokosnøtter. Det var hard jobbing. Jon kom seg opp en runde og fikk fanget en (1) nøtt før han måtte komme seg ned igjen. Anders fikk låne bukser og sko av Jørgen og lagde seg tautrinn og kom seg opp i toppen av palmen med teknisk klatring. Og dermed tømte han hele palmen for kokosnøtter....! Så da ble det avtalt Sundown på stranden med kokosnøttdrinker.

 

På vestsiden av Salt Island, Lee Bay er en av de bedre stedene å snorkle i BVI. Her ligger vraket av The Rhone. Britisk skip som forliste etter hurricane storm i 1867. Den ble blåst på grunn, delt i to og sank med det samme og tok mestenparten av mannskapet med seg ned. Det er ett veldig populært sted både for snorkling og dykking.


 

 

15. april er det Full Moon Party i Trellis Bay. Trellis Bay har Full Moon party hver eneste måned og er en stor begivenhet. Vi seiler inn for å være med. Ryktet har gått om at mange ARC båter kommer til å være med på denne festen før de seiler tilbake til Europa. Og dette viser seg å stemme godt. Det blir helt fullt inne i bukten og alle mooringene blir tatt. Og det ligger nesten like mange for anker litt på utsiden. Vi seilte inn den 14. april og drar på gårdsbesøk sammen med Eventyr og MariMagi på Moon Farm. Denne gården blir drevet på økologisk vis langt opp i fjellet av en bonde fra Domenica som gårdsbestyrer. Han tar oss med rundt, viser og forteller. Her kan vi legge inn bestilling på grønnsaker å få de levert på båten dagen etter. Frukt og grønt plukket den samme morgen som de blir levert. Gården ligger utrolig flott til, med en utsikt som er helt fantastisk.

 

Vi får med oss litt brødfrukt og dermed har Elisabeth og Thorvald fra Eventyr invitert alle på Oildown, som er nationalretten til Grenada. Og vi blir mange, så vi må være på Dory. Dory har hatt mange på besøk før, så det er ikke noe problem. Ombord kommer Eventyr, MariMagi, Morgengry, Katara og helt uventet, men veldig hyggelig Belle. Og det blir igjen en veldig hyggelig samling før vi er klare for Full Moon Party på stranden. Her har de mange bål som de har tent opp inne i smidde jernskulpturer, stylte dansere og “live music” og utrolig mye kjentfolk som vi ikke har snakket med på lenge. Det blir en veldig hyggelig kveld og natt.

 

Nå begynner våre veier å skilles. Vi begynner å gjøre oss klare for å reise vestover, mens de fleste andre skal østover. Dory skal innom noen av øyene som tilhører USA, det vil si at vi må ha visum. Enkleste måten for oss å få tak i dette på er å ta en ferje over fra Road Town til St. Thomas. En ferjetur på 50 min. Passene stemples og vi har 3 månders turistvisum. St. Thomas og Charlotte Amalie som er byen vi ankom er ganske fasinerende. Alle USVI (US Virgin Island) var danske og ble solgt til USA i 1917 for 25 millioner doller. Alle gatene har danske navn og rent og pent er det. Og her kan man få kjøpt seg diamanter. Diamantbutikkene ligger tett i tett i hele Kongens gate. Men så kommer det også mange cruise båter inn her, så noe omsetning får de nok. Gatene er trange og koselige, med masse små butikker hele veien.

På ettermiddagen er det ferjen tilbake og vi kan nå ta båten med lovelig inn i USAs territorium.

 

Vi tar en siste stopp sammen med Morgengry i Sopers Hull, West End hvor vi sjekker ut fra BVI.

 

Vi har en hyggelig middag sammen med Morgengry før vi vinker farvel morgenen etter. Tusen takk for veldig hyggelig selskap Bård og Gry. Vi har ‘trakket’ i hverandres hæler siden Lanzarote og vi kommer helt sikkert til å finne dere igjen i Kroatia. Ønsker dere en god overfart tilbake og det gjør vi selvfølgelig til dere alle sammen. Takk for godt lag alle sammen. Spesielt til Eventyr, MariMagi og Katara. Vi sees snart igjen.


 

Vi sees plutselig igjen, før vi aner ordet av det :-)